Musikkterapi – rus og psykisk helse: et filmprosjekt
Tekst skrevet for Tidsskriftet musikkterapi, #1 / 2023, mai.
Filmene
Hvordan kan vi formidle og synliggjøre musikkterapi på en inspirerende og informativ måte innenfor rus og psykisk helsefeltet? Dette spørsmålet dannet utgangspunkt for Nasjonalt nettverk for musikkterapi – rus og psykisk helse, under utformingen av seks filmer i samarbeid med filmskaperne i produksjonsselskapet ELLEVILL. Filmene er tilgjengelig for alle – og kan brukes av alle.
Musikkterapi er en viktig del av fagutviklingen på rus- og psykisk helsefeltet. Imidlertid er musikkterapitilbud foreløpig lite tilgjengelig i flere deler av landet. Det er rundt de to største byene Bergen og Oslo implementeringen av musikkterapi i rus- og psykisk helsefeltet har kommet lengst (Se Årsmelding for POLYFON 2021, fra POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi, Bergen: Griegakademiet, UiB).
Filmene er ett av flere ledd for å spre kunnskap om musikkterapi i tjenester og samfunn. Én av nettverkets ambisjoner med filmene er å synliggjøre hvordan musikkterapi svarer ut grunnpilarene i recovery-orientert arbeid; tilhørighet, håp, identitet, mening og selvbestemmelse.
Filmene er på ett til fem minutter hver. Hver film har sitt eget fokus med titlene:
I denne filmen møter vi Dan Viggen som er ansatt som erfaringskonsulent i musikk ved Sagatun Brukerstyrt senter på Hamar. «Jeg er en sånn som er født i utenforskap og aldri følt meg hjemme noensinne før jeg kom på Sagatun. Høres rart ut, men vi er veldig sammen-spleiset her og det er et felleskap som jeg ikke har sett makan til», sier han. Filmen viser blant annet hvordan musikkterapi gir nye muligheter for samarbeid, trygghet, brukermedvirkning, i tillegg til veien fra utenforskap til fellesskap.
I denne filmen møter vi Silje Rasmussen Sandnes, som har fått tilbud om musikkterapi både under en innleggelse i psykisk helsevern og som oppfølging gjennom Stedet Sagene, Frelsesarmeen. Filmen forteller hvordan musikk og identitet er nært knyttet til hverandre. Musikken vi lytter til sier noe om hvem vi er, eller hvem vi ønsker å være. Filmen viser blant annet hvordan musikkterapi gir støtte til menneskers livs- og bedringsprosesser og setter søkelys på muligheter for trygghet og trivsel.
Denne filmen viser hvordan musikkterapi støtter og utfyller etablerte behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Vi møter Randi-Luise Møgster, viseadministrerende direktør i Helse Bergen. Hun forteller om hvordan musikkterapi kan være en viktig bro i sårbare overganger mellom sykehus og hjemkommune. I Helse Bergen har de valgt å satse sterkt på musikkterapi og har nå musikkterapeuter ved alle sine distriktspsykiatriske sentre (DPS).
I denne filmen får vi en komprimert versjon av hvordan musikkterapi fremmer de fem dimensjonene i recovery-orientert arbeid; tilhørighet, håp, identitet, mening og selvbestemmelse. Filmen blir fortalt gjennom stemmen og historien til musiker, historieforteller og erfaringskonsulent Morten Sommerbakk. Han sier: «Lasse (musikkterapeuten) så noe mer i meg enn en rusavhengig. Han så et unikt talent til å både skrive musikk og fremføre musikk […] jeg fikk fortelle min historie og det begynte å fylles på med gode opplevelser.» Filmen viser tydelig hvordan musikkterapi kan fremme ressurser og tilfriskning.
Denne filmen viser hvordan musikkterapi kan fremme tilhørighet i hverdagen. Vi møter folk som opplever musikalske møteplasser/ korøvelser som et fristed. Å treffes rundt musikk kan være et godt verktøy for å komme ut av ensomhet – og over den berømte dørstokken. «Fellesskap blir ofte vennskap», sier en av deltagerne i filmen.
Denne filmen oppsummerer alle filmene med kjerneelementene av identitet, mestringsfølelse og tilhørighet. Den er laget spesielt med tanke på å nå bredt ut og skape nysgjerrighet i det brede lag av befolkningen.
Hensikten med filmene var å skape refleksjon og diskusjon. Spørsmålene som ble stilt i forkant av filmene var: Hvilke verdier og hvilken kunnskap bør vi formidle om musikkterapi? Hvem har størst behov for informasjon? Hvordan når vi best ut og hva kan gjøres for å styrke informasjonsarbeidet? Filmene er tekstet på bokmål, nynorsk og engelsk.
Nasjonalt nettverk for musikkterapi – rus og psykisk helse
Filmene har som nevnt ovenfor, sitt utgangspunkt i Nasjonalt nettverk for musikkterapi – rus og psykisk helse, som ble dannet i 2010. Nettverket har som mål å sikre at musikkterapi blir et reelt alternativ for brukere av rus- og psykiske helsetjenester. Det gjør Nettverket gjennom å stimulere til praksisnær og brukerorientert forskning og utviklingsarbeid, bidra til økt kunnskap om musikkterapi i samfunn og tjenester, samt hjelpe til med forankring og etablering av musikkterapi i rus- og psykisk helsetjenester (Dahle, Kielland, Stige og Trondalen, 2015; Trondalen, Stige, Dale og Kielland, 2016). Nettverket har også utarbeidet flere brosjyrer og videomateriell (klikk her for lenke til brosyjer).
Deltakere i nettverket per 2023 er:
Avdeling læring og mestring, Friskliv og mestring, Fredrikstad kommune
Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon
POLYFON kunnskapsklynge, Universitetet i Bergen
CREMAH, Norges musikkhøgskole
Flere Kompetansesenter rus: KORUS Oslo, KORUS Midt, KORUS Bergen, KORUS Stavanger
NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)
Nasjonalt nettverk for musikkterapi – rus og psykisk helse har arbeidet på flere nivå for å nå målsetningen. Fra nær sagt ingen stillinger for musikkterapeuter i rusfeltet i 2010, kan vi med stolthet og glede registrere et par dusin stillinger i dag. Nettverket fulgte tett med på de første stillingene som ble etablert og har i alt publisert åtte rapporter som beskriver brukernes og tjenestenes erfaringer med musikktilbudene.
Det oppstod etter hvert en rekke spørsmål om hvordan etablere og iverksette musikkterapi i helsetjenestene, hvilket førte til publikasjonen av en Etableringshåndbok for musikkterapi i rus- og psykisk helsetjeneste (Kielland, Solli, Trondalen, 2021). Etableringshåndboken ligger åpent på nettet for nedlasting her. Etableringshåndboken gir konkret og praktisk informasjon slik at forankring og implementering av musikkterapi i helsetjenestene skal bli enklere. Det innebærer at spørsmål om for eksempel målgruppe, utstyr, stillingsstørrelser og forankring er besvart, i tillegg til en rekke særegne hensyn tilknyttet ulike tjenestesteder.
Parallelt med systematisk arbeid ute i praksisfeltet har Nettverket gjort en stor og aktiv innsats inn mot politiske myndigheter, helsemyndigheter og brukerorganisasjoner. Nettverket har levert forskningssøknader, høringsinnspill og takket ja til flere invitasjoner fra helsepolitikere. I tillegg har Nettverket bidratt til spørsmål i Stortingets spørretime, samt oppdatert Helsedirektoratet med ny kunnskap når det har vært nødvendig.
Selve kunnskapsgrunnlaget for musikkterapi i rus og psykisk helse oppdateres stadig, og det foregår jevnlig forskning innenfor dette feltet. Se oppdatert kunnskapsbeskrivelse på POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi sine nettsider. Særlig aktuell er det siste kunnskapsoppdateringen, «Musikkterapi i psykisk helse – voksne».
Nasjonale føringer [1]
-
Dette avsnittet er hentet fra kunnskapsbeskrivelsen «Musikkterapi i psykisk helse – voksne» på Polyfon sine hjemmesider. Oppdatert kunnskapsbeskrivelse er ført i pennen av Hans Petter Paulen Solli (Norges musikkhøgskole, CREMAH) og Lars Tuastad (Universitetet i Bergen, GAMUT).
Retningslinjer
Musikkterapi anbefales i to av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer:
Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser (2013)
«Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.» (s. 70)
Musikkterapi anbefales med høyest mulig gradering, og kunnskapsgrunnlaget vurderes til høyeste evidensnivå.
Musikkterapi fremheves som like relevant i kommunene som i spesialisthelsetjenesten.
Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler (2016).
“Det foreslås at det tilrettelegges for bruk av musikkterapi til pasienter/brukere som ønsker dette” (klikk for lenke til begrunnelse)
“Musikkterapi gir muligheter for utvikling og endring” og “kan skape gode muligheter for kommunikasjon og personlig uttrykk, og for å arbeide med sosial angst, motivasjon, selvforståelse, rusfrihet og annen personlig vekst”
Andre føringer
Musikkterapi er et viktig tilbud innen medikamentfri behandling for psykose. I teksten står det at musikkterapi tar utgangspunkt i dine egne interesser og ressurser. Du kan jobbe individuelt eller i gruppe med ulike musikkaktiviteter. Du trenger ikke å kunne spille eller synge fra før.
Det nasjonale samvalgsverktøyet for psykose peker på at musikkterapi kan øke blant annet motivasjon, følelsesbevissthet, sosial deltakelse og livskvalitet. Samvalgsverktøyet gir en god introduksjon av musikkterapi for pasienter som skal ta valg i egen behandling
Avslutning
Mye har skjedd innenfor musikkterapi i rus- og psykisk helsefeltet. Og – mye gjenstår. Nasjonalt nettverk for musikkterapi – rus og psykisk helse fortsetter med sin aktive innsats for å fremme betydningen av musikkterapi både på det praktiske, sosiale og politiske planet – i samarbeid med brukere og tjenester. Musikkterapi har mye å tilby for mennesker innenfor rus- og psykisk helsefeltet.
Nasjonalt nettverk for musikkterapi – rus og psykisk helse tok initiativ til å synliggjøre musikkterapi gjennom filmene, som tilbys for bruk av oss alle, og som sagt, med teksting på bokmål, nynorsk og engelsk.
Oppfordringen er: bruk filmene for å spre den gode kunnskapen om musikkterapi.
-
Dahle, R., Kielland, T., Stige, B., & Trondalen, G. (2015). Musikkterapi, rus og psykisk helse – brukererfaringer. Rusfag : artikkelsamling fra Regionale kompetansesentre rus, 2, 18-23. Hentet fra http://www.forebygging.no/en/Norge-rundt/Rusfag/
Kielland, T., Solli, H. P., & Trondalen, G. (2020). Etableringshåndbok. For musikkterapi i rus- og psykisk helsetjeneste: Norges musikkhøgskole. Fri nedlasting fra https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/handle/11250/2657988
Trondalen, G., Stige, B., Dale, R., & Kielland, T. (2016). Musikkterapi i rusbehandling. Sykepleien, 27(2), 20-27. Hentet fra https://sykepleien.no/meninger/innspill/2016/08/musikkterapi-i-rusbehandling