Angående forskningsetiske bekymringer tilknyttet FALCO-prosjektet og israelsk deltakelse
Tora Söderström Gaden reiser forskningsetiske bekymringer rundt israelsk deltakelse i forskningsprosjektet FALCO i lys av situasjonen på Gaza, i dette åpne brevet til Camilla Stoltenberg/NORCE.
Brevet ble også adressert til blant GAMUT og redaksjonen i Tidsskriftet Musikkterapi. NORCE og GAMUT har begge svart.
– Vi må bu oss på kraftig vekst
Brynjulf Stige argumenterer i denne kronikken for at musikkterapi-profesjonen bør forberede seg. Økt utdanningskapasitet er et sentralt emne for ham i kronikken, hvor han skisserer at det kan bli nødvendig med 100 nye musikkterapeuter årlig. Med det premisset melder det seg en rekke spørsmål, som diskuteres i kronikken av klyngeleder i Polyfon - kunnskapsklynge for musikkterapi.
«Musikk som utfordrer, men også minner om dager med frihet»
Denne fagfellevurderte artikkel er skrevet av Mortvedt, Svendsen, Karlsen og Stensæth. Her beskrives er et tverrmusikalsk musikkverksted som har foregått med enslige mindreårige asylsøkere. Deltakerne i musikkverkstedet står i et spenn mellom sine ressurser, optimisme og håp, og usikkerhet, sårbarhet og risiko for psykisk uhelse. Artikkelen lanserer begrepet hjemlandsmusikkering.
https://doi.org/10.69625/318192.XBCP1106
Foto: Nabeeh Samaan.
Musikkterapien har aldri blitt voksen og kjedelig
Wikne advarer mot at spesialisering, standardisering og velvillig tilpasning til et helsevesen preget av New Public Management vil kunne føre musikkterapi i psykisk helsevern mot tre fallgruver. Han er opptatt av å bevare fagets egenart.
Innlegget er skrevet med utgangspunkt i diskusjonen om prosedyreutvikling, som startet med rundebordsdiskusjonen ved Polyfonkonferansen i 2024.
(Vegard Wikne, Foto: Jenny Grotmol)
Fagmiljøets ansvar må komme frem i etableringshåndboken
Tveits innlegg er en respons til tidligere argumentasjon om hvorfor prosedyrer ikke ble inkludert i håndboken. Det påpeker behovet for å møte nasjonale krav og lovverk. Tveit kritiserer blant annet tolkningen av ansvar for prosedyrer som noe som er lagt på virksomhetsledelsen, og ikke på musikkterapeuter. Videre oppfordrer han til et nasjonalt arbeid for å etablere et bedre grunnlag for musikkterapeutisk behandling. Dette inkluderer muligheten for å utvikle nasjonalfaglige retningslinjer for musikkterapi.
Illustr.: Andrii Yalanskyi/Adobe Stock
Prosedyrer for musikkterapi i kommunalt psykisk helsetilbud for barn, ungdom og familiar: Legitimitet og struktur
Kaja Elise Enge beskriver prosedyreutvikling for musikkterapi ved kommunale tjenester for barn og unge i Bergen kommune (Barne og familiehjelpen). Rammer for arbeidet fremheves. Hun reflekterer over prosessen rundt prosedyreutvikling som startet i 2020, og kommer til at “det er nyttig med fokus på prosedyrar eller liknande forpliktande praksisbeskrivingar. Samtidig må slike anbefalingar baserast på erfaring.”
Foto: Kaja E. Enge. Privat
Musikkterapi i funksjonshemmedes barn og unges oppvekst
Metell, Krüger, Tuastad og Hjørnevik "erkjenner at temaer som psykisk helse og barnevern har fått mer oppmerksomhet enn funksjonsnedsettelser og tilrettelegging". De går videre inn på bakgrunnen for navneomleggingen av et emne ved musikkterapiutdanningen ved Griegakademiet og diskuterer begrepsbruk, og betydningen av arbeidet med barn og unge.
Navnet på det nye emnet, og et skifte i fokus i utdanningene, var blant annet tema for Kalleberg og Brennskag Nettums kronikk (2024) og i debatten som fulgte.
Maren Metell (Foto Rodolfo Camilo Vieira/UiB), Viggo Kruger (Foto Bjarte Bjørkum/UiB), Lasse Tuastad (Foto UiB), Kjetil Hjørnevik (Foto UiB)
Ja takk til godt gjennomtenkte prosedyrer for musikkterapi
Bjotveit skriver om forholdet mellom den medisinske og den kontekstuelle modellen i sitt innlegg til diskusjonen som Tveit startet med sin kronikk. Bjotveit er representant for psykisk helse i Fagstrategisk utvalg i Norsk forening for musikkterapi.
Bjotveit skriver: “Jeg vil trekke frem en side ved arbeidet med prosedyrer jeg mener vi bør være ekstra bevisste på. Nemlig at prosedyrer kan være avslørende for hvordan en profesjon forstår helse og endringsprosesser i terapi.”
Bilde: Alexander Bjotveit. Foto: Lars Kristian Steen.
Musikkterapi i helsetjenestene: Veier mot etablering og kvalitet
“Om flere institusjoner skulle velge å etablere skriftlige prosedyrer, vil det være naturlig å vurdere om dette skal inn i fremtidige utgaver av etableringshåndboka.”
Forfatterne av Etableringshåndboka, Kielland, Solli og Trondalen svarer på Tveits kronikk.
FOTO:
Øverst fra v.: Gro Trondalen (Privat), Hans Petter Solli (Charlotte Wiig / NMH). Nederst: Torhild Kielland (Kai Nygård)
—Nødvendig med prosedyrer for musikkterapi i spesialisthelsetjenesten
I kronikken (07.02.2025) argumenterer Haakon R. Tveit for at prosedyrer for musikkterapi i spesialisthelsetjenesten er nødvendig, og viser til gode erfaringer i Helse Fonna. Tveit etterspør tydeligere prosedyre-tenkning i Etableringshåndboken (2024).
Foto: Adobe Stock / Steffen Kögler
Historiske utgaver — digitalisert
139 historiske utgaver av “Musikkterapi” / “Tidsskriftet Musikkterapi” er nå digitalisert av Senter for kulturarvdigitalisering ved Nasjonalbiblioteket. Utgavene er tilgjengelig for alle, og fulltekstsøkbar.
Foto: Jan Inge Larsen
Kommentar til avpubliseringen av psykoseretningslinjen
Hans Petter Paulen Solli og Brynjulf Stige kommenterer nyheten.
Psykose-retningslinjen avpublisert
Implementering av musikkterapi i norsk spesialisthelsetjeneste, har i senere tid lent seg på en rekke nasjonale faglige retningslinjer. Nå er en av dem avpublisert.
Jubilanten: Roar Finsås (60)
Øystein Lydvo skriver en jubilantomtale av Roar Finsås som nylig fylte 60 år: “Roar jobbar i det stille. Han trivast betre i komite enn i styre.”
Foto: Julie Amilien Simon
Utrop om sammendrag / Call for abstracts
Det er gledelig å kunne annonsere Tidsskriftet Musikkterapis utrop om sammendrag til sitt første temanummer, planlagt publisert i 2026. Tema er “Innovasjon og entreprenørskap, teoriutvikling og samfunnsmusikkterapi”. Frist for innsending av sammendrag av artikkel er 28.02.2025.
— Viktige tematikker, ikkje kun dette med namn
Musikkterapeuter gjør bruk av navn og språk som stadig rører seg, skriver Karette Stensæth. "Som musikkterapeutar er vi del av dei kontekstane og kulturane vi til ei kvar tid arbeider innanfor". Hun hedrer diskusjon som ble startet om felt og navn i sitt innspill til Mette Kalleberg og Lena Brennskag Nettum, og peker fram mot videre muligheter for ordskifte på den nasjonale konferansen i 2025.
Musikkterapeut og vil delta i masterprosjekt om Musikkpusting?
Invitasjon til deltakelse i mastergradsprosjekt med musikkterapistudent Magnus Botn Seim.
"Formålet med studien er å undersøke om pusting til musikk kan være et nyttig verktøy i selvforvaltning/selvomsorg for musikkterapeuter."
Foto: graphlight / Adobe Stock.
Så viktig at det fortener ei betre støtte
Feltet fortjener bedre støtte, skriver Brynjulf Stige i sin respons på Kalleberg og Nattums kronikk om navn, visjoner og synlighet. — Dei antydar at feltet er underprioritert i norsk musikkterapiutdanning og -forsking. Det er sjølvsagt mogeleg, og bør diskuterast, skriver han.
Musikkterapi i spesialpedagogikk?
Forfatterne Kalleberg og Nettum svarer her på utfordringen fra Polyfon, som "stilte spørsmålet om feltet fortjente et bedre navn." De etterlyser svar fra utdanningsinstitusjonene i Bergen og i Oslo, og etterspør tanker og visjoner for feltet framover, hva det nå måtte hete.
(Foto: Privat, med tillatelse fra foresatte)
Musikkterapi i rusbehandling: — kan være et sterkt redskap
I denne saken, først publisert på dagensmedisin.no kan du lese om tankene bak forskningsprosjektet som i i juli fikk "Horizon midler" fra EU i størrelsesorden 100 millioner kroner.
(foto: Unsplash)