Audionautene møter Technotrollet
Fagartikkel
Av:
Iris Ramona Fossheim & Sigve Grønbeck Kristoffersen
isan.iris@live.no & sigvekristoffersen@gmail.com
Først publisert i Tidsskriftet Musikkterapi 49(1) s. 6-15
På nett:
17.08.2026
Kristoffersen (t.v.) og Fossheim. Privat.
Innledning
I flere år har artikkelforfatterne vært interessert i den raske musikkteknologiske utviklingen, samt hvordan den har påvirket praksisfeltet til musikkterapeuter. Selv om vi ikke kjente hverandre før 2024, har vi likevel hatt liknende tidligere erfaringer der vi har sett hvordan musikkteknologiske verktøy har gjort vårt arbeid lettere og senket terskelen for flere av de som vi har jobbet med, enten gjennom et lavterskeltilbud på en skole eller et dagtilbud for personer med psykiske helseutfordringer. Da vi traff hverandre i 2024, pratet vi om erfaringer, interesser og bruk av iPaden som et verktøy. Vi fant ut at vi forsket på det samme i våre masterprosjekter, bare i forskjellige arenaer, og at vi hadde brukt samme strategi og metode i vår forskning. Vi bestemte oss derfor for å skrive denne artikkelen for å løfte frem flere av punktene fra våre masteroppgaver som har mange likheter, og der vi stiller flere av de samme spørsmålene. Vi spør: Hvordan kan vi bruke iPad som et verktøy i det musikkterapeutiske yrket? Og hva er det som gjør at det kan være nyttig?
Den musikkteknologiske utviklingen
Musikkteknologi er i dag mer relevant enn noen gang, og bruken av musikkteknologiske og elektroakustiske instrumenter øker stadig (Ma & Wang, 2025). I flere musikkutdanninger blir PC og Mac regnet som instrumenter. Akustiske og musikkteknologiske instrumenter skiller seg fra hverandre, men de har også overlappende funksjoner. Elektriske instrumenter er ofte direkte videreutviklinger av akustiske varianter, og krever vanligvis tilkobling til en forsterker. Det som også gjør de spesielle og unike er at man kan bruke effekter for å skape unike musikalske lyder utover den tradisjonelle lyden, men i motsetning til akustiske instrumenter trengs imidlertid tilgang til strøm. Nyere digitale instrumenter, som for eksempel iPad eller MIDI-kontrollere, trenger i tillegg datakraft eller en prosessor for å generere musikalske lyder fra et digitalt signal.
Selv om iPaden ikke opprinnelig er designet som et instrument, egner den seg godt til musikalsk bruk på grunn av berøringsskjermen, de innebygde sensorene og det store utvalget av musikkapper (Avha, 2015). Bevegelsessensorene registrerer berøring og trykk, slik at lyden kan formes direkte på skjermen. iPaden reagerer på berøringer eller kontakt, noe som gjør den særlig anvendelig for personer med begrenset finmotorikk og åpner for nye muligheter i både pedagogisk sammenheng og i musikkterapi (Adout, 2016).
Teknologien gir også muligheter for å produsere egne lyder eller manipulere eksisterende klanger, slik at for eksempel et piano kan forvandles til noe ugjenkjennelig. Mange moderne produksjoner inkluderer dronelyder eller sub-bass, som ofte stammer fra syntetiske lyder bearbeidet med omfattende effekter. Det krever heller ikke mange tastetrykk før disse lydene kan forandres til noe helt annet. Applikasjonene som er tilgjengelig i dag gjør denne musikkskapingen enklere og mobil, ettersom de kan gjøres nær sagt hvor som helst. Samtidig har fremveksten av slike digitale verktøy endret hvordan vi skaper og utforsker lyd.
Viktige begreper å forklare er beatmaking, loops eller looping, og effekter som vrenging av lyd. Beatmaking beskrives som en sample-basert form for komponering, der beats bygges opp av enkeltlyder og loops – det vil si gjentagende mønster (Kristoffersen, 2024). Musikkprogrammene som er tilgjengelig i dag har ofte store biblioteker der man kan hente ut ulike loops og samples, slik at det er mulig å skape musikk uten å utfordre opphavsretten.
Fossheim (2025) beskriver effektbruk og vrenging av lyd som noe man kan legge til på eksempelvis en loop. Man kan legge på effekter som delay eller pitch-shift, reverb eller annen lydmanipulasjon som gjør at lyden eller melodien forandrer tonehøyde, lengde eller klangkarakter. Dette gir flere muligheter for å skape ulike stemninger, dynamikker og kontraster, og kan være med på å forme det musikalske uttrykket. Musikken som blir produsert i dag, har ofte effektene som en del av kjernen i det estetiske uttrykket, og dette gjør det mulig å utforske lyd langt utover det som er mulig med de akustiske instrumentene vi har tilgjengelig.
Den raske teknologiske utviklingen, og de nye måtene å manipulere lyd på og bruke teknologi sammen med deltakerne, har også endret hvordan vi ser på ulike teoretiske perspektiv som belyser samspillet mellom menneske og teknologi. Affordance-teorien (Gibson, 1977) forklarer hvordan et objekts fysiske form inviterer til bestemte handlinger. Norman (2013) utvider dette til teknologi, der «affordanser» formes gjennom deltakerens persepsjon, kulturelle erfaring og sosial læring. I musikkteknologiske sammenhenger inviterer for eksempel iPadens sensorer til å trykke, forme og skape lyd. Dette muliggjør både individuell og kollektiv musikalsk samhandling. Sensorene på iPaden kan invitere deltakeren til å forme musikken med fingrene, drive med aktiv lytting, spilling og å «trigge mekanismer». Dette kan også andre ta del i med deltakeren, og dermed åpne opp for nye former for musikalsk og sosial samhandling.
I den musikkterapeutiske konteksten handler bruken av teknologi ikke bare om å produsere lyd, men om å skape positive musikalske opplevelser som kan fremme opplevelse av mestring. Flow viser til den opplevelsen der deltakeren er helt oppslukt i aktiviteten, der tid og omgivelser forsvinner i bakgrunnen, og samspillet mellom terapeut og bruker oppleves som tidsløst og meningsfullt (Csikszentmihalyi, 2022). Mestring kan oppstå når deltageren opplever kontroll, flow og mening i samspillet, noe som kan styrke troen på egne evner og bidra til videre utvikling (Bandura 1977; Nebelung, 2012; Ruud, 2016; Trondalen, 2007).
Når iPaden brukes som et musikalsk verktøy, kan den legge til rette for slike erfaringer ved å tilby umiddelbar respons, enkel tilgang til lyd og en følelse av kontroll. iPaden kan brukes til å oppnå det Trondalen (2007, 2016) omtaler som «gylne øyeblikk» – situasjoner som er preget av nærvær, samspill og emosjonell resonans mellom terapeut og deltaker. Gjennom slike øyeblikk kan teknologien fungere som en bro mellom det musikalske og det relasjonelle, og bidra til opplevelser av mening og fellesskap i musikkterapien.
Forskning og praksis
iPaden har, fra verktøyet ble lansert, gjort et tydelig inntog i musikkterapeutisk praksis. Både musikk og helse- og musikkterapistudenter ved Norges Musikkhøgskole får opplæring i applikasjonen GarageBand (Apple, u.å.), og i etableringshåndboken for Musikkterapi i helsetjenester for psykisk helse og avhengighet (Kielland et al., 2024) anbefales iPaden som en del av musikkterapeutens utstyrspark. Forfatterne fremhever mulige aktiviteter som musikkskaping, lytting via strømmetjenester og innhenting av sangtekster.
Masteroppgavene Technotrollet i iPaden (Fossheim, 2025) og Audionautene (Kristoffersen, 2024) utforsker hvordan iPad kan brukes som et aktivt og medskapende verktøy i musikkterapi, med særlig vekt på identitetsutvikling, mestring og deltakelse. Technotrollet viser at iPaden, når den anvendes reflektert og målrettet, kan fungere som en meningsfull ressurs for klienter som opplever barrierer i tradisjonelle musikalske settinger. Audionautene fremhever hvordan iPadens evne til å gi umiddelbar respons og åpne for kreative, kulturelt relevante uttrykksformer bidrar til å styrke klientens opplevelse av autonomi, eierskap og selvbestemmelse.
Forskning på feltet støtter disse funnene, og viser at iPad ikke bare fungerer som et passivt hjelpemiddel, men også kan inngå som en aktiv deltaker i skapelsen av musikk og terapeutiske opplevelser. Den senker terskelen for deltakelse, ettersom den ikke krever tradisjonelle musikalske ferdigheter. Dette gjør teknologien særlig relevant for personer som har vansker med å bruke konvensjonelle instrumenter eller som har behov for alternative uttrykksformer. Glaubitz (2024) beskriver hvordan en klient med tetraplegi – ryggmargsskader som fører til nedsatt funksjonsevne i store deler av kroppen – komponerte musikk i GarageBand (Apple, u.å.) med hjelp av Glassouse, et hjelpemiddel som gjør det mulig å styre datamaskin med hodebevegelser. Disse intervensjonene hadde en tydelig innvirkning på opplevelsen av mestring og emosjonell tilstand hos pasienten.
Jonassen (2022) presenterer en studie ved «Avdeling for barn og unges psykiske helse» ved Sørlandet sykehus der fire ungdommer deltok i individuelle musikktimer. De komponerte musikk med iPader og brukte nøye utvalgte applikasjoner, og Jonassen trekker frem et eksempel der en jente brukte iPaden til å ta opp lyder av egne dansetrinn. Opptakene ble deretter satt sammen med annen musikk i applikasjonen GarageBand (Apple, u.å.). Noen av hovedfunnene i denne studien viser at iPad-sentrerte musikkaktiviteter kan være utviklende for sosiale relasjoner, selvtillit og identitet.
Samtidig må teknologien anvendes med omtanke. Den bør ikke introduseres for sin egen skyld, men forankres i klientens behov og terapeutiske mål (Crooke og McFerran, 2019, Nagler, 2014). For å oppnå dette må terapeuten inneha tilstrekkelig teknologisk kompetanse og trygghet, slik at teknologien støtter, snarere enn forstyrrer, relasjonen og det menneskelige samspillet. En ureflektert bruk kan skape barrierer og svekke kontakten mellom terapeut og klient. Som Nagler (2014, s. 358) påpeker: «Det holder ikke å bare trykke play». Innføring av musikkteknologiske elementer gjør også at musikkterapeuten noen ganger må se seg nødt til å restarte enkelte aktiviteter, om det er en teknisk svikt eller at noen kom borti en knapp som stoppet opp musikken.
Implementeringen av teknologi kan dessuten utfordre etablerte maktbalanser, idet klienten i noen tilfeller kan ha større ekspertise på teknologien enn terapeuten. Sadovnik (2014) beskriver hvordan han måtte jobbe for å redefinere sin rolle som musikkterapeut da han startet opp et rap-studio for innsatte ved en psykiatrisk institusjon i New York. Ved å ikke gjøre proaktive profesjonelle valg ble han «redusert» til rollen som musikkprodusent og tekniker – en assistent for deltakerne som stod bak mikrofonen ( s. 247-261). I tillegg kan praktiske utfordringer som tekniske feil, tidkrevende forberedelser og behovet for kulturell forståelse av relevante musikalske sjangre gjøre arbeidet mer krevende (Crooke & McFerran, 2019, s. 62).
Sammenligning av Audionautene og Technotrollet
-
Det mest åpenbare valget er nettbrett fra bl.a. Lenovo, Samsung eller Google som baserer seg på operativsystemet Android. Her er et knippe Android-vennlige applikasjoner:
Koala sampler: som presentert i artikkelen, men med noen færre muligheter. Ableton Link er ikke implementert (Elf Audio, 2026).
Cubasis eller FL Studio Mobile: musikkprogram med muligheter for opptak og midi-funksjoner. Dette er muligens det nærmeste en kommer Garageband/Logic Pro (Image Line, 2026; Steinberg Media Technologies GmbH, 2026).
Korg Kaossilator: et touch-basert program der musikken forandrer seg basert på brukerens bevegelser (Korg Inc., 2025).
En annen mer taktil løsning kan være digitale instrumenter i egne fysiske bokser:
Novation Circuit Rhythm: en sampler og trommemaskin (Focusrite Audio Engineering, u.å.).
Dato Duo: en synthesizer som legger opp til samspill mellom to personer (Dato Musical Instruments, u.å.).
Forskningsdesignene til Audionautene og Technotrollet viste seg å ha en rekke likhetstrekk. Begge prosjektene tok utgangspunkt i praksisnær aksjonsforskning, der deltakerne fungerte som medforskere, og der gjennomføring av sykluser med løpende evalueringer som påvirket nye tiltak var en sentral fremgangsmåte (se Malterud, 2017; Ulvik, 2022). Kvalitative data ble hentet inn gjennom intervjuer, samt egne feltlogger. Technotrollet var en singel-case-studie med et barn i spesialpedagogisk kontekst, mens utvalget i Audionautene bestod av en gruppe voksne på et lavterskeltilbud for folk med psykiske og/eller fysiske utfordringer.
Selv små aksjonsforskningsprosjekter kan fort bli komplekse, og det var intet unntak for oss. Vi opplevde begge utfordringer knyttet til å håndtere flere roller samtidig: musikkterapistudenter, forskere og aktive ansettelsesforhold ved praksisstedene som henholdsvis miljøterapeut og adjunkt. Det er mange tannhjul som skal passe sammen i et velsmurt aksjonsforsknings-maskineri: planlegging, forberedelser, organisering, forankring av prosjektet hos ledelse, gjennomføring av sykluser, innhenting av data og ivaretakelse av deltakere.
I Audionautene ble det lagt vekt på applikasjonen Koala Sampler (Elf audio, 2026).1 Dette programmet etterlikner de klassiske sampling-maskinene som i stor grad påvirket hiphop-kulturens utvikling på 80- og 90-tallet, hvor samplingferdigheter ble en essensiell del av produsentens og beatmakerens populærkulturelle identitetskonstruksjon (Said, 2015; Schloss, 2004). Koala sampler ble valgt på grunn av sitt enkle brukergrensesnitt, med få verktøy som nærmest fremtvinger en spesifikk arbeidsmetode. Utvikleren av Koala sampler, Mark Bereza, beskriver et ønske om å kunne lage musikk uten å henge seg opp i tekniske detaljer (Elf audio, u.å.). Han etterlyser muligens det Mihaly Csikszentmihalyi (2022, s. 86) omtaler som «flow» - en tilstand der musikkskapingen flyter uten forstyrrelser.
I studien fungerte Koala Sampler (Elf Audio, 2026), installert på en iPad, som hovedinstrumentet i arbeidet med å utforske følgende problemstilling: Hvordan oppleves musikkterapi med tilrettelagt bruk av musikkteknologi for voksne ved et kommunalt lavterskeltilbud? Gruppen bestod av fire deltakere – to menn og to kvinner i alderen 26 til 40, i tillegg til Kristoffersen og en ansatt musikkterapeut som jobbet ved lavterskeltilbudet. Deltakerne testet ut aktiviteter basert på hovedmetodene i musikkterapi: gjenskaping, komponering, lytting og improvisasjon (Bruscia, 2014, s. 127-139).
Ved å utvide forståelsen av den gjenskapende metoden (Bruscia, 2014, s. 131-133) kan sampling sees på som en direkte reprodusering av lyder og musikk ment som byggeklosser i nye komposisjoner. Denne aktiviteten ble gjennomført to ganger i sammenheng med komposisjonsdelen, og i første runde ble det satt opp noen musikkstasjoner med ulike instrumenter (Kristoffersen, 2024, s. 39-44). Deltakerne gikk med hver sin iPad og tok opp egenvalgte lyder rett inn i sampleren - stemmer, piano og gitar. Deretter satt de hver for seg og satte lydene sammen til beats/korte komposisjoner. Tilbakemeldingene var positive, «veldig gøy», og en av deltakerne syntes det var fint å jobbe for seg selv. Samtidig syntes Kristoffersen at den individuelle tilnærmingen skapte noen utfordringer. Som en uerfaren forsker og musikkterapeut klarte ikke Kristoffersen å følge opp fire stykker som satt i hver sine rom med headset på, og det viste seg i ettertid at enkelte av deltakerne kunne ha fått en tettere oppfølging. Det ble også uttrykt frustrasjon hos de som hadde erfaring med arbeidsflyt i andre musikkprogrammer (s. 42). De fikk ikke bruke de verktøyene de så lett behersket i programmer som Logic og GarageBand (Apple Inc., 2025, 2026).2
Erfaringene fra første runde førte til et ønske om å prøve ut en felles komponering (s. Kristoffersen, 2024, s. 48-51). Denne gangen utforsket deltakerne lydene som fulgte med Koala Sampler (Elf Audio 2026), og det ble valgt ut bestemte tromme- og piano-samples. Det var kun to deltakere til stede, der den ene hadde omfattende erfaring med musikkproduksjon på datamaskiner, mens den andre hadde ingen tidligere erfaring med denne tilnærmingen. Begge var enige om at det var gøy å oppleve prosessen fra enkeltstående lyder til sammenhengende musikk. Her oppstod nye utfordringer da Kristoffersen og den erfarne deltakeren noen ganger forsvant inn i et stammespråk som gjorde at den andre deltakeren fikk følelsen av å være utenfor: «Jeg skjønte ikke helt hvorfor det var så nøye med sånn beats per minute» (s. 50).
Den reseptive delen ble kun gjennomført én gang som en musikkdelingsstund der alle fire deltakerne satt i ring med hver sin iPad (Kristoffersen, 2024, s. 44-45). De delte musikkstykkene og lydene etter tur. iPadene var koblet til et PA-anlegg som var vendt mot ringen, og Kristoffersen satt ved mikseren og jevnet ut lydnivåer underveis. Dette viste seg å være en runde som enkelte på forhånd nesten gruet seg til: «det var mindre smertefullt enn man trodde» (s. 47). Kanskje var det følelsen av å opptre for hverandre som deltakerne tenkte på som «smertefull»? En av deltakerne var ikke så fornøyd med beaten som ble laget gangen før, så vi valgte å fokusere mer på enkeltlydene fremfor den helhetlige musikken. Deltakeren viste oss blant annet lyden av en gitarstreng som var pitchet opp i en høyere tone og manipulert med en ekko-effekt.
Improvisasjonsrundene var blant aktivitetene som fikk overveldende og ensidig positive tilbakemeldinger. Ved første gjennomføring satt deltakerne i ring på samme måte som i den reseptive delen. iPadene var koblet sammen over trådløst nettverk med Ableton Link (Ableton, u.å.), slik at de individuelle musikkstykkene ble spilt i samme tempo. Improvisasjonen startet noe kaotisk med alles beats på en gang, men musikalsk samhandling viste seg gjennom fjerning av elementer, påvirkning av lyder med effekter og fellestempoet som gav en følelse av sammenheng. Deltakerne ville i løpet av prosjektet prøve litt egne varianter, så den andre og siste improvisasjonen ble gjennomført med en deltaker på piano koblet til Koala Sampler (Elf Audio, 2026), en deltaker med GarageBand (Apple Inc., 2025) på sin egen iPad og en deltaker på bass-gitar koblet til effektpedal, med et mislykket forsøk på å koble pedalen til de andre iPadene. En del tid gikk til rigging sammen med deltakerne, med mål om å skape grunnlag for videre samspill ved å ta i bruk deltakernes egne instrumenter. I begge rundene beskrev deltakerne gode opplevelser. En deltaker mente at «alles greier smelta sammen» (s. 46), og en annen deltaker snakket om «hvor magisk ting ble» (s. 54).
Technotrollet viser en annen dimensjon med bruk av iPaden som et relasjonelt verktøy i møte med et barn med nevrodivergens. Barnet i prosjektet, Kristoffer (pseudonym), var medforsker og bidro aktivt gjennom egne valg, uttrykk og preferanser. Han hadde noe erfaring med å bruke iPad fra før i musikkterapi sammen med musikkterapistudenten. I denne studien ble applikasjonene GarageBand (Apple Inc., 2025), Biophilia (Snibbe, 2011), Bebot (Normalware, 2018)3 og nettstedet Chrome Music Lab (u.å.) brukt. Disse ble valgt ut fordi de har sterke visuelle elementer, og fordi Kristoffer hadde kjennskap til flere av disse applikasjonene fra før.
I masteroppgaven sin beskriver Fossheim hvordan disse applikasjonene er oppbygd og ble anvendt i praksis. GarageBand (Apple Inc., 2025)er en applikasjon som tilbyr mange ulike instrumenter og lydmuligheter, og gir rom for både strukturerte og mer utforskende musikalske aktiviteter. Applikasjonen er oversiktlig og har et mangfoldig lydbibliotek og instrumenter som man kan manipulere. GarageBand ble brukt som hovedverktøy, med et oppsett der musikkterapeut og Kristoffer byttet på å skape musikk for å etablere en trygg samspillsrytme. I tillegg ble tid avsatt til å utforske lyd og sample-pakker. Selv om spilletiden ble redusert, mener Fossheim at dette var et viktig stykke arbeid for å bygge en lydbank til senere bruk (s. 38).
Bebot (Normalware, 2018) ble benyttet som et enklere alternativ, der tonestyring skjer ved å dra fingrene opp og ned på skjermen, med et valg av lyder via et lite kontrollpanel. Fordi Bebot har færre menyer og visuelle valg, fikk Kristoffer rom til å eksperimentere spontant og intuitivt med lyd og bevegelse uten kompleksitet. Denne applikasjonen ble brukt som en sekundærapplikasjon som de besøkte innimellom. Applikasjonen er mest brukervennlig for iPad Pro og iPad på grunn av kontrollpanelet, som blir svært lite og vanskelig å bruke på en iPhone.
Nettverktøyet Chrome Music Lab (u.å.) ble brukt som et visuelt og lekende supplement. Kristoffer kunne tegne melodier og eksperimentere med rytmer i fargerike og interaktive moduler. Det som trekker dette verktøyet ned, er at prosjektene ikke kan lagres eller eksporteres. Likevel ga det frihet for utforsking og kreativ tenkning, i tillegg til å være visuelt stimulerende.
Disse tre applikasjonene kunne også brukes på tvers av hverandre, men dette krevde både teknisk forståelse og evne til å jobbe raskt. Fossheim (s. 41) beskriver en slik kryssbruk gjennom samspillet mellom Bebot (Normalware, 2018) og GarageBand (Apple Inc., 2025), der melodilinjer fra Bebot improviseres over en beat programmert i GarageBand. Dette ble tatt opp på musikkterapistudentens mobiltelefon, gjort om til en mp3-fil og deretter lagt inn i GarageBand-prosjektet. Dette krevde at musikkterapistudenten hadde flere enheter tilgjengelig og kunne håndtere både lydopptak, eksport og import underveis i timen.
Samtidig kunne Bebot (Normalware, 2018) og Chrome Music Lab (u.å) også brukes hver for seg for å utforske musikk på ulike måter. Chrome Music Lab ble brukt som et visuelt og lekende supplement, der Kristoffer kunne tegne melodier og eksperimentere med rytmer i fargerike og interaktive moduler. Under en av timene utbrøt han: «Kor stor den er? Skal eg lage ein liten blobb også? Sjå på denne! [...] Kva med ein blobb som nesten er like stor som iPaden? Er du klar?» (s. 37).
I GarageBand (Apple Inc., 2025) arbeidet Kristoffer mer strukturert og målrettet:
Han finner kjapt frem GarageBand-applikasjonen, trykker seg inn på nytt prosjekt og vidare inn på keyboard. Deretter trykker han på Alchemy synth og scroller til han finner Soft keys. «Denne!» seier han og verker begeistra. Han knipser og biter seg i handa. Vi jammer litt på GarageBand før han seier: «Oi. Eg forsvant litt inni musikken» (s. 44).
Bruken av disse applikasjonene, både hver for seg og i kombinasjon, ga Kristoffer mulighet til å utforske musikk intuitivt og skape beats, melodilinjer og akkordmønstre med noen få tastetrykk og berøringer. Samtidig oppstod det enkelte tekniske utfordringer – blant annet behov for flere enheter, lagring av lydfiler og tilgang til internett. Likevel ble disse håndtert som en del av den musikalske prosessen og bidro til mestring og engasjement.
Et sitat som særlig illustrerer denne opplevelsen, er følgende:
Eg klarte det! [...drar fingrane over skjermen..] Det er som at fingrane mine dansa på skjermen. Faktisk blei musikken så bra at du prøva å danse til musikken. Du haldt jo på å danse på slutten (s. 37).
Dette er bare noen av flere sitater fra de ulike timene som kan beskrive en opplevelse av mestring, kroppslig engasjement og delt glede. Fingrenes dans på skjermen illustrerer hvordan teknologien inviterer til utforskning og uttrykk, og hvordan iPaden kan skape et felles musikalsk rom preget av tilstedeværelse og samspill. Dette kan potensielt oppleves som et gyllent øyeblikk i musikkterapien ved bruk av iPad som verktøy.
Refleksjoner
I begge aksjonsforskningsprosjektene beskrives situasjoner som vi tolker som positive opplevelser med bruk av iPad i musikkterapi. Deltakerne i Audionautene brukte ord som «smelta sammen» og «magisk» for å forklare følelsen de opplevde i improvisasjonene, og positive tilbakemeldinger som «veldig gøy» kan være uttrykk for økt mestringsfølelse. Sitatene fra Kristoffer i forrige avsnitt kan tolkes som uttrykk for signifikante relasjonelle momenter som var med på å skape økt tillit og god musikalsk samhandling. Samtidig opplevde vi begge at iPaden kunne komme i veien for relasjonen. På et tidspunkt jobbet Fossheim med en teknologisk utfordring, og Kristoffer var ikke fornøyd med den umiddelbare tilbakemeldingen: «Men du rynker på augebryna dine og beveger bare litt på deg» (Fossheim, 2025, s. 41). Da ble det viktig å vise tilstedeværelse med tydeligere kroppsspråk og ansiktsuttrykk. En annen relasjonell utfordring ble tydeliggjort i eksemplet der Kristoffersen (2024, s. 50) lagde beats sammen med to deltakere, og det kom frem i påfølgende intervju at den ene deltakeren følte seg fremmedgjort på grunn av ordbruk og sjargong. Slike utfordringer kan oppstå i grupper der det er forskjell i musikalsk og teknologisk kompetanse, og her kunne Kristoffersen for eksempel ha stoppet opp, forklart og oversatt ulike begrep. En potensiell fallgruve kan da være at den mer teknologisk kompetente deltakeren vil miste interesse, så musikkterapeuten må hele tiden veie deltakernes ulike behov. Kanskje er det i noen tilfeller uunngåelig at alle aktiviteter treffer like godt - for eksempel ved innøving av nytt materiale i et band eller rigging av spesifikt utstyr/musikkinstrumenter. Det kan i slike tilfeller være lurt å avklare forventninger og bli enige med deltakere om et felles veikart i forkant av musikkterapisesjonen.
Et annet interessant relasjonelt aspekt ved bruk av musikkteknologi er den potensielle maktforskyvingen der deltakeren inntar ekspertrollen. Dette kom tydelig frem i Audionautene der det var to stykker som hadde bred erfaring med å lage beats med dataprogrammer, noe som i et ressursorientert perspektiv kan være en positiv og myndiggjørende opplevelse. Det kan også skape såkalte vikarierende mestringserfaringer (Bandura, 1977, s. 197-198) der andre i gruppa lar seg inspirere av de som kaster seg ut i musikkaktivitetene med den største selvtillit. Musikkterapeuten må samtidig være stødig i sin rolle. Kristoffersen mistet litt oversikten da musikkproduksjonspraten tok overhånd, og det ble et viktig læringsmoment for hvordan man kan takle liknende situasjoner i fremtiden.
Musikkterapeuter er på mange måter generalister, og det forventes at vi kan traktere flere instrumenter i forskjellige situasjoner. Samtidig er det jo slik at vi har våre hovedinstrumenter som vi går til når vi trenger å være tilstede i relasjonen uten å tenke på hvordan fingrene skal stokkes for den neste akkorden. Hvordan skal vi forholde oss til det musikkteknologiske landskapet? Hvor mange musikkprogrammer og apper forventes det at vi skal kunne? iPaden og dets hav av forskjellige apper byr på enorme muligheter, men det er vanskelig å få oversikt over alle mulighetene som finnes. I denne artikkelen nevner vi Koala sampler (Elf Audio, 2026), GarageBand (Apple Inc., 2025), Bebot (Normalware, 2018) og Chrome Music Lab (u.å.) fordi de er designet med affordanser, det vil si bestemte måter å samhandle med programmene på (Gibson, 1977; Norman, 2013). Dette appellerte i første omgang til artikkelforfatterne, og vi ønsket å utforske de spesifikke applikasjonene med klienter. Vi bruker benevnelser som «enkelt» og «oversiktelig» for å beskrive programmenes kvaliteter, men vil alle være enige i det? Folk vil ha ulike opplevelser av hva som fungerer og ikke, og vi vil derfor utfordre lesere av artikkelen til å teste ut forskjellige applikasjoner, finne ut hvilke som appellerer og inspirerer. På samme vis vil klienter komme med erfaring og ekspertise innen spesifikke apper, og det kan være hensiktsmessig å tenke instrument fremfor app og hvordan vi som musikkterapeuter kan tilrettelegge for klientens mestringsopplevelser fremfor å til enhver tid ha fullstendig kontroll på programmet som brukes. De to mest erfarne deltakerne i Audionautene – begge med beatmaker-bakgrunn – slet med å bruke Koala sampler (Elf Audio, 2026) fordi deres arbeidsmetoder var preget av programmene de kunne fra før - Logic og GarageBand (Apple Inc., 2025, 2026). Derfor var det naturlig å åpne for at deltakerne kunne ta med egne instrumenter. Man kan også bruke andre apper eller instrumenter for å komplementere musikken, slik Fossheim (2025) brukte beats i GarageBand for å støtte Kristoffers bruk av Bebot (Normalware, 2018). En annen musikkterapeut kunne ha brukt en djembe eller en cajon for å oppnå samspill.
Introduksjon av datateknologi åpner for en verden av teknologiske utfordringer som skal løses både før og underveis i musikkterapisesjoner. Dette inkluderer tekniske utfordringer, feil i programvaren, tilkoblingsproblemer, praktiske utfordringer, og utfordringer knyttet til tilgjengelighet og mangel på utstyr. Når teknologien svikter, stopper flyten i sesjonen, noe som krever at musikkterapeuten er rask med å finne alternative løsninger. Dette stiller krav til fleksibilitet og teknologisk kompetanse, samt evnen til å håndtere uforutsette situasjoner på en måte som ivaretar det terapeutiske samspillet. Vi viser til flere eksempler på hvordan dette kan utspille seg. I Audionautene ble det brukt mye tid til forberedelser da deltakerne tok med egne instrumenter, og noen tekniske utfordringer ble det ikke tid til å løse. Bassgitar-effektene ble ikke koblet til de andre deltakernes felles programmerte tempo, men samspillet fungerte likevel godt da deltakeren spilte og improviserte i øyeblikket. Dette sammenfaller med Crooke og McFerrans beskrivelser av musisering som ikke er koblet til en programmert beat (2019, s. 63). I Technotrollet oppstod det lignende utfordringer, blant annet behov for flere enheter for opptak, eksport og import av lydfiler, samt avhengighet av internettforbindelse. I tillegg hadde ikke Chrome Music Lab (u.å.) mulighet for lagring av prosjekter. Slike forhold krever at musikkterapeuten har kjennskap til teknologien og evner raske omstillinger. Disse tekniske utfordringene kan forstyrre flyten, men dette er ikke unikt. Det kan sammenliknes med en samspillsituasjon der trommeslageren kommer skeivt ut etter opptelling eller en vokalist som glemmer teksten. Det er da fordelaktig at musikkterapeuten har oversikt nok til å vite hva som må til for å raskest mulig sette i gang musikken - om det er å telle inn trommeslageren på nytt eller å trykke inn riktig knapp (Nagler, 2014). En slik omstart trenger ikke nødvendigvis å være problematisk, men det krever at terapeuten er fleksibel, til stede og i stand til å gjenopprette samspillet.
Avslutning
Bruken av musikkteknologiske verktøy i musikkterapi representerer både nye muligheter og nye utfordringer. Gjennom å bruke et teknologisk verktøy som iPaden, kan terapeuter og deltakere skape musikk på måter som åpner opp for mestring, kreativitet og relasjonell tilstedeværelse. Samtidig krever dette at terapeuten forstår teknologien som en viktig del av kommunikasjon og samhandling og ikke bare et verktøy for musikkproduksjon.
Erfaringene som har blitt gjort viser at menneske-maskin-samhandling i musikkterapi omfatter mer enn bare teknikk. Det innebærer å skape rom der teknologi og mennesker møtes og hvor musikken kan bli en felles plattform for uttrykk, kontakt og deltakelse (Crooke & McFerran, 2019; Fossheim, 2025; Knight & Krout, 2016; Kristoffersen, 2024; Magee, 2014). Musikkteknologiske verktøy som iPad bør ikke lenger betraktes som en perifer eller kuriositetspreget tilnærming i musikkterapifeltet. Snarere er det en voksende og inkluderende praksis, forutsatt at den anvendes med faglig kompetanse, refleksjon og respekt for deltakerens ressurser, mål og kulturelle kontekst.
Litteraturliste
Adout, M. L. (2016). Integrating the iPad into Music Therapy Interventions for Older Adults in Long-Term Care [Masteroppgave]. Concordia University.
Ahva. T. (2015). Building a solo live performance with iPad [Masteroppgave]. Aalto University.
Ableton (u.å.). Link. Hentet 20. februar 2026 fra https://www.ableton.com/en/link/
Apple Inc. (2025). Garageband (Versjon 10.4.13)[Programvare]. Hentet 20. februar 2026 fra https://www.apple.com/ios/garageband/
Apple Inc. (2026). Logic Pro (Versjon 12.0.1) [Programvare]. Hentet 20. februar 2026 fra https://www.apple.com/logic-pro/
Bandura, A. (1977). Self-efficacy: Toward a unifying theory of behavioral change. Psychological Review, 84(2), 191–215.
Bruscia, K. E. (2014). Defining Music Therapy (3. Utg.). Barcelona Publishers.
Chromemusiclab. u.å. Chrome music lab [Programvare]. Hentet 22. februar 2026 fra https://musiclab.chromeexperiments.com/about
Csikszentmihalyi. M. (2022). Flow. The psychology of happiness. Rider.
Crooke, A. H. D., & Mcferran, K. S. (2019). Improvising using beat making technologies in music therapy with young people. Music Therapy Perspectives, 37(1), 55-64. https://doi.org/10.1093/mtp/miy025
Dato Musical Instruments (u.å.). Dato. Hentet 20. februar 2026 fra https://dato.mu/
Elf audio (u.å.). How it was made. Hentet 12. mai 2024 fra https://www.koalasampler.com/how-it-was-made/
Elf audio (2026). Koala Sampler (Versjon 1.4147)[Programvare]. Hentet 20. februar 2026 fra https://www.koalasampler.com/
Focusrite Audio Engineering Limited. (u.å.). Circuit Rhythm. Hentet 20. februar 2026 fra https://novationmusic.com/products/circuit-rhythm
Fossheim, I., R. (2025). Technotrollet i iPaden. Ein singelcase studie om iPad som eit relasjonelt verktøy mellom musikkterapeuten og ein gut med nevrodivergens i skulen [Masteroppgave]. Norges Musikkhøgskole.
Gibson, J. J. (1977). The theory of affordances. I R. Shaw & J. Bransford (Red.), Perceiving, Acting and Knowing: Toward an Ecological Psychology (s. 67-82). Hilldale
Glaubitz, J. (2024). Using GlassOuse assistive technology to facilitate original music creation with GarageBand by a patient with tetraplegia. Nordic Journal of Music Therapy, 34(1), 4–12. https://doi.org/10.1080/08098131.2024.2430779
Image-Line (2026). FL Studio Mobile (Versjon 4.9.6) [Programvare]. Hentet 20. februar 2026 fra https://www.image-line.com/fl-studio-mobile
Jonassen, K. H. (2021). Music Technology Tools–A Therapist-in-a-box? Human–Computer Interaction and the Co-Creation of Mental Health. Voices: A World Forum for Music Therapy, 21(2). https://doi.org/10.15845/voices.v21i2.3308
Kielland, T., Solli, H. P. & Trondalen, G. (2024). Etableringshåndbok for musikkterapi i rus- og psykisk helsetjeneste (2. utg.). Norges musikkhøgskole. https://hdl.handle.net/11250/3161781
Korg Inc. (2025). Kaossilator (Versjon 1.2.8) [Programvare]. Hentet fra https://www.korg.com/us/products/software/korg_kaossilator_for_android/
Kristoffersen, S., G. (2024). Audionautene. En felles utforskning [Masteroppgave]. Norges Musikkhøgskole.
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Universitetsforlaget.
Normalware. (2018). Bebot (Versjon 2.1.1) [Programvare]. Hentet 22.februar 2026 fra http://www.normalware.com/
Ma, Y. & Wang, C. (2025). Empowering music education with technology: a bibliometric perspective. Humanities and Social Sciences Communications,12(1), Artikkel 345. https://doi.org/10.1057/s41599-025-04616-2
Manger, T. (2022). Motivasjon og mestring. Gyldendal.
Nagler, J. (2014). Music Aesthetics, Music Technology, and Music Therapy. I W. Magee (Red.), Music technology in therapeutic and health settings (s. 349-360). Jessica Kingsley Publishers.
Nebelung, I. (2012). Meistringsopplevingar og musikkterapi: Ei intervjuundersøking [Masteroppgave]. Norges musikkhøgskole.
Norman, D. A. (2013). The design of everyday things. The MIT Press.
Ulvik, M. (2022). Aksjonsforskning – En oversikt. I M. Ulvik, H. Riese & D. Roness (Red.), Å forske på egen praksis: Aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet (2. utg., s. 39-58). Vigmostad & Bjørke.
Ruud, E. (2016). Musikkvitenskap. Universitetsforlaget.
Sadovnik, N. (2014). The Birth of a Therapeutic Recording Studio. Addressing the Needs of the Hip-Hop Generation on an Adult Inpatient Psychiatric Unit. I W. Magee (Red.), Music Technology in Therapeutic and Health Settings (s. 247-261). Jessica Kingsley Publishers.
Snibbe. 2011. Björk : Biophilia [Programvare]. Hentet 22.februar 2026 fra https://www.snibbe.com/apps/biophilia
Steinberg Media Technologies GmbH (2026). Cubasis (Versjon 3.8.2)[Programvare]. Hentet 20. februar 2026 fra https://www.steinberg.net/cubasis/
Trondalen, G. (2007). A moment is a moment is a moment: Om gylne øyeblikk i musikkterapeutisk teori og praksis. Psyke og Logos, 28, 574-593.
Trondalen, G. (2016). Relational Music Therapy. An Intersubjective Perspective. Barcelona Publishers.
1 I Kristoffersens masteroppgave ble ikke versjon eller årstall nevnt, men siste versjon er sjekket ut og det ble ikke funnet avvik.
2 I Fossheim og Kristoffersens masteroppgaver ble ikke versjon eller årstall nevnt, men siste versjon er sjekket ut og det ble ikke funnet avvik.
3 I Fossheims masteroppgave ble ikke versjon eller årstall nevnt, men siste versjon er sjekket ut og det ble ikke funnet avvik.