Innspill inneholder tekster som kronikker, kommentarer, innlegg og debattstoff. Meninger er uttrykk for avsenders syn.
Innlegg sendes til redaksjon@tidsskriftetmusikkterapi.no
Akademisk frihet og forskningsetisk ansvar
“Det er riktig at prosjektet ledes av forskere fra GAMUT, og jeg har ansvar for oppfølgingen av de ansatte som er sentrale i arbeidet. Samtidig er FALCO et EU-finansiert konsortium med mange internasjonale partnere, og beslutninger om eventuelle endringer i sammensetning må forankres både i EU-systemet, og i samarbeidende institusjoner”, skriver Viggo Krüger, senterleder for GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforskning, 26.09.2025.
Dette er et tilsvar til Tora S. Gadens andre brev om FALCO-prosjektet, 22.09.2025.
Foto: Bjarte Bjørkum/UiB.
– Det har en verdi å opprettholde forskningssamarbeid med land hvor vi ikke er enige med regjeringen
“Vi mener det har en verdi å opprettholde forskningssamarbeid, også med land hvor vi ikke er enige i regjeringens handlinger og politikk. Å inngå i et musikkterapi-prosjekt med israelske partnere betyr ikke at NORCE eller de enkelte forskerne som deltar i prosjektet gir sin støtte til den israelske regjeringen eller handlingene den utfører.”, skriver konsernsjef i NORCE, Camilla Stoltenberg.
Foto: Rune Rolvsjord/NORCE
– Unnvikende svar på alvorlige forskningsetiske brudd
“Jeg overleverer herved over 200 underskrifter fra fagpersoner innen musikkterapifeltet, rusfeltet, ansatte i de norske aktørene i prosjektet, psykologer, terapeuter, forskere og vitenskapelige ansatte som stiller seg bak brevet (sendt 13.05.25)[1] med krav om umiddelbar terminering av FALCO-prosjektets samarbeid med Herzog College og Bar Ilan University.”, skriver Tora S. Gaden i dette andre åpne brevet til NORCE og GAMUT.
NFMT kommenterer bekymringer om FALCO-prosjektet
Styret og daglig leder i Norsk forening for musikkterapi kommenterer de forskningsetiske bekymringene som har fremkommet om FALCO-prosjektet.
Behovet for åpenhet og diskusjon framheves. De undertegnede retter et tydelig spørsmål til NORCE og deres samarbeidspartnere.
Våre vurderinger om Falco-prosjektet og israelsk deltagelse
Camilla Stoltenberg, konsernsjef ved NORCE, redegjør for de vurderingene de har gjort, og gjør, rundt deltakelsen i forskningsprosjektet FALCO.
Dette på bakgrunn av Tora Söderström Gadens innlegg, som reiste forskningsetiske bekymringer i et åpent brev til NORCE, GAMUT og redaksjonen i Tidsskriftet Musikkterapi.
Svar fra Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT)
Viggo Krüger ved GAMUT svarer her for hvilke vurderinger som GAMUT gjør rundt deltakelse i FALCO.
Dette på bakgrunn av Tora Söderström Gadens innlegg, som reiste forskningsetiske bekymringer i et åpent brev til NORCE, GAMUT og redaksjonen i Tidsskriftet Musikkterapi.
Angående forskningsetiske bekymringer tilknyttet FALCO-prosjektet og israelsk deltakelse
Tora Söderström Gaden reiser forskningsetiske bekymringer rundt israelsk deltakelse i forskningsprosjektet FALCO i lys av situasjonen på Gaza, i dette åpne brevet til Camilla Stoltenberg/NORCE.
Brevet ble også adressert til blant GAMUT og redaksjonen i Tidsskriftet Musikkterapi. NORCE og GAMUT har begge svart.
– Vi må bu oss på kraftig vekst
Brynjulf Stige argumenterer i denne kronikken for at musikkterapi-profesjonen bør forberede seg. Økt utdanningskapasitet er et sentralt emne for ham i kronikken, hvor han skisserer at det kan bli nødvendig med 100 nye musikkterapeuter årlig. Med det premisset melder det seg en rekke spørsmål, som diskuteres i kronikken av klyngeleder i Polyfon - kunnskapsklynge for musikkterapi.
Musikkterapien har aldri blitt voksen og kjedelig
Wikne advarer mot at spesialisering, standardisering og velvillig tilpasning til et helsevesen preget av New Public Management vil kunne føre musikkterapi i psykisk helsevern mot tre fallgruver. Han er opptatt av å bevare fagets egenart.
Innlegget er skrevet med utgangspunkt i diskusjonen om prosedyreutvikling, som startet med rundebordsdiskusjonen ved Polyfonkonferansen i 2024.
(Vegard Wikne, Foto: Jenny Grotmol)
Fagmiljøets ansvar må komme frem i etableringshåndboken
Tveits innlegg er en respons til tidligere argumentasjon om hvorfor prosedyrer ikke ble inkludert i håndboken. Det påpeker behovet for å møte nasjonale krav og lovverk. Tveit kritiserer blant annet tolkningen av ansvar for prosedyrer som noe som er lagt på virksomhetsledelsen, og ikke på musikkterapeuter. Videre oppfordrer han til et nasjonalt arbeid for å etablere et bedre grunnlag for musikkterapeutisk behandling. Dette inkluderer muligheten for å utvikle nasjonalfaglige retningslinjer for musikkterapi.
Illustr.: Andrii Yalanskyi/Adobe Stock
Prosedyrer for musikkterapi i kommunalt psykisk helsetilbud for barn, ungdom og familiar: Legitimitet og struktur
Kaja Elise Enge beskriver prosedyreutvikling for musikkterapi ved kommunale tjenester for barn og unge i Bergen kommune (Barne og familiehjelpen). Rammer for arbeidet fremheves. Hun reflekterer over prosessen rundt prosedyreutvikling som startet i 2020, og kommer til at “det er nyttig med fokus på prosedyrar eller liknande forpliktande praksisbeskrivingar. Samtidig må slike anbefalingar baserast på erfaring.”
Foto: Kaja E. Enge. Privat
Musikkterapi i funksjonshemmede barn og unges oppvekst
Metell, Krüger, Tuastad og Hjørnevik "erkjenner at temaer som psykisk helse og barnevern har fått mer oppmerksomhet enn funksjonsnedsettelser og tilrettelegging". De går videre inn på bakgrunnen for navneomleggingen av et emne ved musikkterapiutdanningen ved Griegakademiet og diskuterer begrepsbruk, og betydningen av arbeidet med barn og unge.
Navnet på det nye emnet, og et skifte i fokus i utdanningene, var blant annet tema for Kalleberg og Brennskag Nettums kronikk (2024) og i debatten som fulgte.
Maren Metell (Foto Rodolfo Camilo Vieira/UiB), Viggo Kruger (Foto Bjarte Bjørkum/UiB), Lasse Tuastad (Foto UiB), Kjetil Hjørnevik (Foto UiB)
Ja takk til godt gjennomtenkte prosedyrer for musikkterapi
Bjotveit skriver om forholdet mellom den medisinske og den kontekstuelle modellen i sitt innlegg til diskusjonen som Tveit startet med sin kronikk. Bjotveit er representant for psykisk helse i Fagstrategisk utvalg i Norsk forening for musikkterapi.
Bjotveit skriver: “Jeg vil trekke frem en side ved arbeidet med prosedyrer jeg mener vi bør være ekstra bevisste på. Nemlig at prosedyrer kan være avslørende for hvordan en profesjon forstår helse og endringsprosesser i terapi.”
Bilde: Alexander Bjotveit. Foto: Lars Kristian Steen.
Musikkterapi i helsetjenestene: Veier mot etablering og kvalitet
“Om flere institusjoner skulle velge å etablere skriftlige prosedyrer, vil det være naturlig å vurdere om dette skal inn i fremtidige utgaver av etableringshåndboka.”
Forfatterne av Etableringshåndboka, Kielland, Solli og Trondalen svarer på Tveits kronikk.
FOTO:
Øverst fra v.: Gro Trondalen (Privat), Hans Petter Solli (Charlotte Wiig / NMH). Nederst: Torhild Kielland (Kai Nygård)
Det nødvendige steget fra gode intensjoner til prosedyrer — musikkterapeutisk behandling i spesialisthelsetjenesten
I kronikken argumenterer Haakon R. Tveit for at prosedyrer for musikkterapi i spesialisthelsetjenesten er nødvendig, og viser til gode erfaringer i Helse Fonna. Tveit etterspør tydeligere prosedyre-tenkning i Etableringshåndboken (2024).
Foto: Adobe Stock / Steffen Kögler
Uten psykoseretningslinje, men mye å støtte seg til
“Vi tror ikke musikkterapeuter som jobber i psykisk helsefeltet vil bli påvirket i særlig grad av at psykoseretningslinjene nå er avpublisert”, skriver Hans Petter Paulen Solli (NMH) og Brynjulf Stige (UiB), i en kommentar til nyheten.
Foto: Hans Petter Paulen Solli. NMH/Charlotte Wiig