Pusterom i musikk for foreldre - En utforsking av et MI-gruppetilbud for foreldre på en nyfødtintensiv avdeling.

Perspektiv på praksis


Erlend Magnus Barratt-Due Solum

erlendmagnus@gmail.com


Først publisert:
Tidsskriftet Musikkterapi (49)1, s. 41-48.
På nett: 30.06.2026


Bilde av smilende Erlend Magnus Barratt-Due Solum, som står foran inngangsdøren til Nyfødt intensiv og Nyfødt sengepost. Dørene er lukket. Erlend holder et nettbrett og en bærbar høyttaler med sin venstre arm.

Foto: Silje Måseide

‍Innledning

I denne artikkelen beskriver jeg et prosjektarbeid med utprøving av et gruppetilbud for foreldre til pasienter på en nyfødtintensiv avdeling. Prosjektet besto av ukentlige MI (Music & Imagery) grupper med veiledet avslapning, musikklytting og muntlig refleksjon. Jeg beskriver metoden for gruppene senere i artikkelen, men jeg vil først si noe mer om rammene for gruppetilbudet og eksempler på musikkterapeutisk og annet relevant klinisk arbeid med målgruppen for å presentere et rasjonale for utgangspunktet for prosjektet.

På en nyfødtintensiv avdeling er det store variasjoner i behandlingsforløp, varighet på innleggelser, og prognoser. Foreldre ved nyfødtintensiv avdeling er utsatt for risiko for negative psykiske belastninger og stress, som kan få konsekvenser for den tidlige tilknytningsfasen (Corrigan et al., 2022). Flere prinsipper og retningslinjer for behandlingen innen nyfødtomsorg har et systemisk perspektiv der man ser omgivelsene til barnet – foreldrene, familiene og personalet – som ett omsorgssystem, og mye omtalte eksempler på dette er familiesentrert omsorg (FCC) og familieintegrert omsorg (FICare). Det er gjort flere omfattende studier av disse overordnede prinsippene for nyfødtomsorg, som viser positiv effekt på både foreldrene og de nyfødtes helse (Cheng et al., 2019; Hodgson et al., 2025; O’Brien et al., 2018).

Musikkterapi i pediatrien innebærer en systemisk og familiesentrert tilnærming til behandling, og barnets helse forstås i relasjon til omgivelsene. Ut ifra et ressursorientert familieperspektiv bidrar musikkterapien blant annet med å hjelpe foreldre til å finne måter å bruke sine egne styrker, for eksempel sin egen stemme, for å fremme trygghet og gi støtte til barna sine (Rolvsjord, 2010; Shoemark, 2008). Musikkterapi bidrar også på forskjellige måter til helhetlig behandling gjennom blant annet å inkludere familier i behandlingen, tilby prosedyrestøtte i tverrfaglige behandlingssituasjoner, og gjennom miljøterapeutiske og relasjonsfremmende tiltak inne på avdelingene og i fellesområder.

Gruppetilbudet

Gruppetilbudet denne artikkelen beskriver er en form for MI (Music & Imagery). MI er en modifisert og mer fleksibel variant av metoden GIM (Guided Imagery & Music), tilpasset ulike kliniske og terapeutiske kontekster (Summer 2019). MI som gruppeintervensjon på sykehus tilpasses målgrupper ut ifra rammevilkår og tverrfaglige behandlingsmål. Jeg har ikke funnet litteratur som beskriver MI som gruppeintervensjon for foreldre på nyfødtintensivavdelinger, men innen forskningen på nyfødtomsorg finnes det eksempler på liknende tilnærminger som viser positive utfall av tilbud med mål om reduksjon av opplevelser av angst og stress hos foreldre på nyfødtintensivavdelinger (Roa & Ettenberger, 2018; Ginsberg et al., 2023).

Som musikkterapeut i pediatri hadde jeg over en lengre periode som en del av mine arbeidsoppgaver å tilby musikkterapi på en nyfødtintensiv avdeling, samtidig som jeg studerte til å bli GIM-terapeut ved Nordic GIM Institute.1 I den forbindelse leste jeg mye om modifisert GIM og MI i ulike kliniske kontekster, og jeg ble særlig inspirert av arbeidet til musikkterapeut og GIM-terapeut Marte Lie Noer og hennes arbeid ved Regionalt senter for spiseforstyrrelser i Tromsø. Der har Noer i tillegg til grupper med pasientene, egne MI-grupper kun for foreldrene. Gjennom sitt arbeid har hun blant annet sett hvordan disse gruppene kan bidra til økt resiliens og økt bevissthet omkring egne behov og muligheter for selvivaretakelse (Noer 2015).2

Jeg var interessert i om foreldrene ved avdelingen jeg jobbet, kunne ha utbytte av en MI-gruppe. Jeg valgte å gjennomføre et prosjekt for å utforske dette mer inngående og rekruttere foreldre til å delta fra avdelingen hvor jeg var ansatt. Målet med prosjektet var å utforske helhetlige muligheter for behandling i nyfødtomsorgen, og spesifikt å finne ut av om en MI-gruppe for foreldre egnet seg på nyfødtintensiv avdeling.

‍Ut ifra dette kom jeg fram til følgende problemstilling:

«Hvordan beskriver foreldre ved en nyfødtintensiv avdeling sine opplevelser av et MI-gruppetilbud, og hva sier dette om rasjonalet mer spesifikt for MI som tilnærming til den helhetlige behandlingen av familier på sykehus?»

Prosjektet

Jeg er musikkterapeut med erfaring fra arbeid innen psykisk helsevern med både barn og voksne på sykehus. Jeg har videreutdanning innen hypnoterapi og MI, og jeg er i ferd med å fullføre min utdanning som GIM-terapeut. Prosjektet denne artikkelen har beskrevet ble gjennomført ved avdelingen våren 2025 i samarbeid med Prematurforeningen og med økonomisk støtte fra Stiftelsen DAM.3

Strukturering av gruppetilbudet

Det var flere hensyn som ble veiledende for gruppe-tilbudet. Særlig var nærhet til avdelingen høyt prioritert. Det innebar at gruppene ble tilbudt i sterile omgivelser på et møterom og et lite oppholdsrom. Selv om jeg hadde ønsket andre omgivelser var dette et realistisk scenario for gruppearbeid på sykehus.

Mine erfaringer fra forprosjekt med utprøving av gruppetilbudet, både mine egne observasjoner og tilbakemeldinger fra ansatte og foreldre, ledet til de strukturelle rammene for gruppene med tanke på: 1) varighet, 2) musikkvalg, 3) induksjonsformat og 4) tilrettelegging for refleksjon i etterkant.

1.Gruppene hadde en varighet på 20 minutter.

Både foreldre og ansatte poengterte at det var viktig at foreldrene ikke var forventet å skulle være for lenge borte fra barna sine. Erfaringer fra gruppene viste imidlertid etter hvert tydelige forskjeller i individuelle behov med tanke på dette. For mange hadde det vært nyttig om gruppene varte litt lengre. Jeg sørget derfor for å holde av rommet litt lengre og sette av tid til å være tilgjengelig i etterkant av gruppene for de foreldrene som ønsket å bli sittende eller dele noen av sine opplevelser.

2.Musikken skulle helst oppleves som trygg, fremme avslapning, føles oversiktlig, og ikke oppleves krevende eller triggende for deltakerne.

Musikken som ble brukt til gruppene var for det meste hentet fra GIM-program laget for å være støttende og ikke utfordrende, fra litteratur som beskriver liknende gruppetilbud med liknende formål, og fra erfaringer fra MI-studiet ved Nordic GIM Institute. Jeg hadde prøvd ut en del stykker i forkant og jeg startet med en liste med flere musikkstykker på 5-9 minutter. I tillegg til å tilby avslapning, var det også et mål at musikken skulle bidra til å stimulere indre erfaringer og åpne for bildedannelse. Jeg hadde ikke anledning til å jobbe strukturert over tid med foreldrene, og derfor ikke mulighet til å ta utgangspunkt i deres musikalske preferanser, men tilbakemeldinger fra foreldrene var styrende for hvilken musikk som ble brukt og hvilke stykker som jeg eventuelt valgte bort underveis i prosjektet. Ellers var min egen forforståelse, og mine erfaringer fra MI både individuelt og i grupper også veiledende for utvelgelse av musikken. En liste over stykkene jeg brukte i prosjektet er inkludert i slutten av artikkelen.

3.Induksjon skulle være kort og oppleves enkel og oversiktlig.

Gruppene startet, etter en kort introduksjon, med en innledende veiledet avslapning (induksjon). Formålet var å komme til ro i øyeblikket, og å gi plass til å møte erfaringer med musikken i et her-og-nå. Jeg opplevde flere ganger at foreldrene på forhånd fortalte at de ikke var fortrolige med meditasjon eller mindfulness, eller at de opplevde at den typen teknikker de assosierte med det var krevende for dem, og jeg hadde som mål at induksjonen skulle oppleves enkel og gi mestringsfølelse. I tillegg var det viktig at foreldrene som kanskje ikke følte at de ville slippe til følelser, som kanskje jobbet hardt med å holde seg samlet, eller som hadde uttrykt en skepsis mot andre former for terapi, skulle oppleve at de hadde kontroll over situasjonen hele tiden. Foreldrene ble oppfordret til å gi signal om de ønsket å endre volum, føle seg fri til å forlate gruppene når som helst, og også å bli sittende etterpå eller på andre måter be om oppfølging eller samtale individuelt.

I tillegg til å invitere foreldrene til å enten møte musikken helt åpent og legge merke til om musikken kunne tilby dem noe for kroppen eller tankene, inkluderte induksjonen muligheten til å se for seg et valgfritt åpningsbilde i form av et sted hvor det var godt for dem å være. Jeg holdt induksjonen enkel og forståelig samtidig som foreldrene selv valgte en tilnærming. Formålet var at foreldrene skulle få utbytte av å være der på den måten som passet dem. Jeg ønsket å utforske nytteverdien av MI for målgruppen slik de selv benyttet seg av tilbudet. Eksempler på mer målrettet bruk av åpningsbilde eller guided imagery er ikke uvanlig i MI-grupper, men jeg valgte å ikke utforske bruk av ulike åpningsbilder eller på noen måter vektlegge viktigheten av et åpningsbilde eller av indre bildedannelse.

4.Tid til refleksjon og tilbakemeldinger.

Foreldrene fikk mulighet til å si noe om opplevelsene sine i fellesskap, eller å skrive på lapper som de kunne gi meg dersom de heller ville det. Flere valgte å gjøre begge deler. Jeg stilte et åpent spørsmål om noen hadde noe de ønsket å dele, men la ikke opp til noen strukturert runde, og spurte heller ikke spesifikt om de ulike elementene som utgjør MI-metoden. Jeg ble også sittende i rommet for å ivareta foreldre som ønsket å snakke mer om opplevelsen enn andre etter gruppene. Gitt stor variasjon med tanke på prognoser for de ulike familiene under innleggelsen, og hvordan foreldrene opplevde livssituasjonen de var i, ble det viktig av terapeutiske hensyn å avgrense samtalen for å best ivareta foreldrenes utbytte av gruppene. Jeg var opptatt av at de som kjente seg rolige etterpå eller fortalte om andre måter de hadde hatt utbytte av gruppene, skulle få mulighet til å verne om opplevelsen og ta den med seg inn i dagen videre. Jeg introduserte derfor refleksjonsrunden med å spørre om foreldrene ville si noe om sin opplevelse av å være i gruppen her og nå.

Metode og datainnsamling

Jeg tok notater under muntlig refleksjon med foreldrene og samlet inn skriftlige tilbakemeldinger hver gang. Jeg spurte om godkjenning fra foreldrene som var der, samt om de samtykket til at jeg brukte dataen anonymisert i en senere formidling av prosjektet. Dette ble godkjent som datainnsamling, og med muntlig samtykke der og da, i tråd med retningslinjer fra personvernavdelingen ved sykehuset.

I løpet av vårsemesteret 2025 ledet jeg til sammen 29 gruppeintervensjoner. Gruppene ble holdt to ganger ukentlig da avdelingen var fordelt på to poster, altså en gang pr uke pr post. Datamaterialet har jeg siden gjennomgått på en refleksiv måte inspirert av induktiv tematisk analyse, slik det er beskrevet av Braun og Clarke (2006), Dette innebærer at analysen tok utgangspunkt i deltakernes beskrivelser, og at temaene jeg kom fram til ble utviklet gjennom en tolkning av dataen. Det at jeg er involvert som terapeut og observatør, og senere jobber med analysen, innebærer at mine egne perspektiver og forståelser er en del av prosessen med analysen.

Presentasjon av tema

Jeg leste gjennom datamaterialet flere ganger for å undersøke hva tilbakemeldingene handlet om, og jeg kom gjennom analysen fram til at alt datamaterialet kunne inndeles i følgende syv temaer:

1) Opplevelse av kroppslig ro/følelse av å kjenne seg avslappet, 2) Opplevelse av at bildedannelse/imagery var spesielt meningsfullt, 3) Opplevelse av å få en pause, 4) Opplevelser av meningsfulle møter med musikken, 5) Opplevelse av å få kontakt med følelser/emosjonsregulering, 6) Opplevelser av at gruppene ga en etterklang, noe de kunne ta med seg, 7) Negative opplevelser.

Deretter kodet jeg datamaterialet ut ifra hvert tema, slik at jeg kunne sortere datamaterialet og skaffe en oversikt over hvilke sitater som passet i hvert tema, samt hvor ofte de ulike temaene ble nevnt totalt sett. Av totalt 29 grupper hadde jeg 24 informanter som samtykket og kom med tilbakemeldinger, både verbalt og skriftlig. Av disse satt jeg med totalt 40 datautdrag. Disse kodet jeg igjen ut ifra temaene, og datamaterialet fikk totalt 68 kodinger.

I Tabell 1 følger noen eksempler der jeg gjengir et utvalg tilbakemeldinger i sin helhet. Enkelte lengre sitat har flere kodinger dersom sitatet sier noe om flere av temaene

Tabell 1
Tema Sitat Musikk Koding
1) Opplevelse av kroppslig ro/følelse av å kjenne seg avslappet «Så avslappa som jeg har vært nå de siste 25 minuttene har jeg ikke vært på de tre ukene jeg har vært her» Adagio fra pianokonsert i F av Shostakovich 1
2) Opplevelse av at bildedannelse/imagery var spesielt meningsfullt «Jeg så for meg at jeg var i hagen hjemme. Med ripsbusker og gress.. og barn.. Så for meg at hun vi har her også var der.. Vi har en fra før på 3, men begge var der. Var ikke så lett å se henne klart for meg, men hun var med. Det var liv liksom» Venus av Holst 2
3) Opplevelse av å få pause «Dette var et veldig behagelig pusterom. Man får jo ofte pauser her, men de blir brukt på praktiske ting. Det var veldig fint å få en invitasjon, og at dette var såpass lavterskel, bare å dukke opp. Og fint at jeg ikke trengte å si noe, at jeg bare kunne komme og at du ledet meg gjennom det. Jeg føler meg rolig og samtidig har jeg fått en god energi, som jeg vil ta med tilbake og dele med babyen min» Adagio fra pianokonsert i F av Shostakovich 1, 3, 6
4) Opplevelser av meningsfulle møter med musikken «Jeg kjenner til mindfullness og øvelsene med å kjenne på alle delene av kroppen og se for meg et «godt sted» og sånn.. Men med musikken ble alt det enda lettere» Adagio fra pianokonsert i F av Shostakovich 4
4) «Jeg synes det var veldig overraskende hvor lett det var for meg å se for meg et godt sted. Og bli værende der uten å tenke på andre ting. Musikken hjalp meg med å holde på opplevelsen. Jeg har brukt en app med guidede pusteøvelser, men da har det vært mer krevende å ikke bli distrahert av tanker som kommer. Og dette var effektivt. Jeg føler meg veldig rolig, og det var kun syv minutter musikk. Dette var veldig interessant. Jeg både fikk noe ut av det her og nå, og følte at jeg også lærte noe nyttig som jeg kan bruke selv framover når jeg trenger det» Adagio fra pianokonsert i F av Shostakovich 2, 3, 4, 6
5) Opplevelse av å få kontakt med følelser/
emojonsregulering
«Følelse av ekstrem lykke og ekstrem tristhet» Venus av Holst 5
5) «Det var veldig sterkt for meg å se for seg et godt sted, fordi det var en følelse av hvor fint alt var, og samtidig en anerkjennelse av hvordan ting er annerledes nå, at det ikke er så lett nå, men da tenker jeg at vi skal tilbake dit igjen» Venus av Holst 2, 5
6) Opplevelser av at gruppene ga en etterklang, noe de kunne ta med seg «Det er jo også psykoedukasjon i dette, fordi jeg kjenner pusten og reaksjonen på musikken, sammen med de indre bildene. Jeg lærer noe. Det er noe jeg kan ta med meg inn til de situasjonene som er her» Popkoral av Helge Lien Trio 1, 2, 4, 6
7) Negative opplevelser. «Det ble for intenst, ingen pauser, jeg tenkte over hvordan dette skulle avslutte, hvor lenge det varte…» Venus av Holst 7
7) «Jeg slet med å komme til ro i dag, men vanligvis liker jeg denne typen ting veldig godt» Pines of Rome av Respighi 7

For å danne et bilde av hva som oftest ble nevnt i datamaterialet så jeg på hvor mange ganger jeg hadde kodet for de ulike temaene. Følgende tabell viser en oversikt over dette og illustrerer prosentvis ut fra totalt 68 kodinger hvor ofte temaene nevnes i tilbakemeldingene.

Tabell 2 viser at opplevelsen av ro, og av at bildedannelsen opplevdes meningsfull, er det jeg gjennom analysen fant at oftest blir nevnt i tilbakemeldingene.

Tabell 2
Tema Antall ganger nevnt (prosent)
1) Opplevelse av kroppslig ro/følelse av å kjenn seg avslappet 17 (25%)
2) Opplevelse av at bildedannelse/imagery var spesielt meningsfullt 16 (24%)
3) Opplevelse av å få en pause 11 (16%)
4) Opplevelser av meningsfulle møter med musikken 10 (15%)
5) Opplevelse av å få kontakt med følelser/emosjonsregulering 7 (10%)
6) Opplevelser av at gruppene ga en etterklang, noe de kunne ta med seg 5 (7%)
7) Negative opplevelser 2 (3%)

Andre målgrupper

Gruppetilbudet for foreldre på nyfødtintensivavdeling utgjorde hoveddelen av prosjektet. En mindre del handlet om å utvikle tilbud for ansatte, samt å utforske et tilsvarende gruppetilbud for andre foreldregrupper ved sykehuset.

Det viste seg vanskelig å etablere et strukturert gruppetilbud for ansatte innenfor avdelingenes eksisterende rammer. Til tross for interesse blant ansatte, lot det seg ikke gjennomføre uten strukturelle endringer i rutiner og arbeidsoppgaver. I stedet utviklet jeg og de andre musikkterapeutene ved klinikken en innspilling med veiledet avslapning, induksjon og en musikkreise. Innspillingen (ca. syv minutter) er ment som en tilgjengelig pause for ansatte i løpet av arbeidsdagen, og ble produsert i flere versjoner (mannlig og kvinnelig stemme, norsk og engelsk).

For å utforske andre foreldregruppers behov startet jeg også opp grupper ved avdeling for kreft- og blodsykdommer, og enkelte foreldre fra andre medisinske barneposter. Denne utprøvingen viste blant annet at foreldre med eldre barn ofte uttrykte ønske om mer tid, noe som førte til lengre avslapnings- og induksjonsfaser, samt bruk av opptil tre musikkstykker.

Disse gruppene hadde noe høyere oppmøte, og både det og tilbakemeldingene indikerer at MI-grupper kan være et verdifullt supplement i helhetlig oppfølging av familier ved flere avdelinger.

En forelder beskriver hvordan musikken hjalp henne å regulere tankekjør:

Den musikken må jeg si var skikkelig fin. Jeg opplevde at den passet så bra til dette. Den var helt balansert, det var litt melodi, men ikke for mye, og den var sånn at den klarte å fange oppmerksomheten. Der jeg er nå trenger jeg at det trenger seg litt på for å stoppe tankekjøret. Denne musikken var helt perfekt. Og akkurat helt balansert med tanke på det emosjonelle også.

En annen forteller om hvordan bildedannelsen bidro til å kjenne en ro:

Dette var faktisk veldig deilig. Det tok meg litt tid å komme inn i det, men så fant jeg en veldig avslappet ro. Jeg merket at det var første gang på lenge at tankene mine var rolige. De hadde et rolig tempo, og det var godt. Jeg så for meg at jeg var på ferie på stranden med familien min. De var der, men litt i bakgrunnen, og jeg kunne bare lukke øynene og være i fred, helt rolig.

Oppsummering

Gjennom arbeidet med dette prosjektet har det vist seg at MI-grupper for foreldre til barn innlagt på sykehus kan være et verdifullt tilbud for å tilrettelegge for stressmestring ved å tilby gode pauser der foreldre kan vie tid til selvivaretakelse, avslapning og emosjonsregulering. Informantene beskrev unike opplevelser av å komme til ro og å komme i kontakt med viktige deler av seg selv som var nyttige for dem i livssituasjonen de befant seg i, og flere uttrykte også overraskelse over hvor effektfullt MI opplevdes. I tillegg til å kjenne ro, ble også opplevelser med musikken og indre bildedannelse ofte trukket frem av informantene som noe de satte pris på og opplevde virkningsfullt. Dette kan gi et rasjonale spesifikt for MI som en aktuell tilnærming i et ressursorientert familieperspektiv på behandling.

Det var tydelig at rammevilkår for implementering av MI-grupper på sykehus begrenses av hvilke muligheter pasienter og ansatte har til å delta. Tydelig kommunikasjon med ledelse ved avdelingene og informasjon om tilbudet til alle ansatte gjennom presentasjoner og utdeling av materiell som flyere og plakater utgjorde en viktig del av prosjektet. Jeg opplevde sammensatte utfordringer med å implementere et tilbud for ansatte selv om flere ga uttrykk for at de ønsket dette. Flere av foreldrene trekker fram at det å «få hjelp til å få tatt pause» har verdt verdifullt, noe som taler for viktigheten av å tilby veiledede grupper. Det vil allikevel av nødvendighet alltid være de som av ulike grunner ikke har anledning til å prioritere en slik gruppe, så en videre utforskning av mulighetene i innspilte verktøy vil også være et verdifullt supplement i tilnærming med musikk som helseressurs for pårørende og ansatte på sykehus. I tillegg viste utprøving av MI med foreldre på andre avdelinger gode resultater, og fremstår som en lovende tilnærming for videre utforsking i flere foreldregrupper på barne- og ungdomsklinikk. Den biopsykososiale ivaretakelsen av familier som berøres av sykehusinnleggelser er en omfattende og viktig oppgave. Prosjektet indikerer at MI kan være et naturlig og verdifullt supplement til et helhetlig behandlingstilbud.

Erlend Magnus Barratt-Due Solum


Fotnoter konvertert til sluttnoter

1 Da jeg gjennomførte prosjektet hadde jeg fullført første del av GIM-utdannelsen, og med det følger en godkjenning/sertifisering til å lede MI intervensjoner individuelt og med grupper (Grocke 2019).

2 Jeg har valgt å kalle gruppene MI her, men Noer har utviklet en spesifikk form for MI med økt fokus på pustens regulerende funksjon på nervesystemet, og presiserer egenarten ved tilnærmingen ved å kalle den BIM (Breathing spaces in music).

3 https://www.dam.no/prosjekter/pusterom-i-musikk-gruppetilbud-for-foreldre-og-ansatte-pa-nyfodtintensiv-avd/

Liste over musikkstykker brukt i gruppene

Anatoly Lyadov - The Enchanted Lake, Op. 62

Camille Saint-Saëns - Le carnaval des animaux, R. 125: Le Cygne

Dimitrij Shostakovich - Pianokonsert i F, Op. 102: II. Andante

Erik Satie - Gymnopédie no. 1

Gustav Holst - The Planets, Op. 32: II. Venus

Helge Lien Trio - Popkoral

Maurice Ravel - Pianokonsert i G, Op. 83: II. Adagio Assai

Max Richter - In The Garden

Ottorino Respighi - Pines of Rome, P. 141: III. I pini del Gianicolo

Rettelser i forbindelse med publisering på nett

Under «Strukturering av gruppetilbudet» ble setningen «Formålet med gruppetilbudet var i stor grad å tilby stressmestring, og den episoden resulterte derfor i at jeg brukte det stykket mye sjeldnere framover i prosjektet.», fjernet etter ønske fra forfatter. (red.anm, 30.06.2026)

Neste
Neste

Å spille sammen: En tekst om musikkterapi, multifunksjonshemming og menneskelig blomstring