Etikk er ferskvare

2022
Skrevet av Gro Trondalen

Av professor Gro Trondalen, gro.trondalen@nmh.no

Teksten ble først publisert i Musikkterapi 45(2) 2022, s34-45. Fotnoter er konvertert til sluttnoter. Original tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettbiblioteksløsning.

Om etisk «gjøren og laden» i musikkterapiforskning

 

Innledning

Har du lyst til å lage et stort eller lite forskningsprosjekt? Dersom du har det, trenger du å vite noe om etikk. Etikk i denne sammenhengen omfatter lover, regler, anbefalinger og en kontinuerlig utvikling av et godt skjønn. Denne teksten gir en kort innføring i forskningsetisk «gjøren og laden». Det vil si aspekter det er viktig å tenke gjennom og forholde seg til både før, under og i en forsknings- og publiseringsprosess. Dette gjelder enten forskningsprosjektet er stort eller lite. Forskning i eller på musikk i forskjellige sammenhenger, handler om å tilføre ny kunnskap til fagfeltet. En presisering; denne teksten handler ikke om etisk god profesjonspraksis, slik den kommer til uttrykk gjennom retningslinjer for profesjonen (1), men setter søkelys på etikk i forskningssammenheng.

Aller først tar jeg for meg et forskningsetisk grunnlag, som starter med den gylne regel, «først og fremst, å ikke volde skade». Så fokuseres Verdenserklæringen for menneskerettigheter, som fungerer som et viktig kunnskapsmessig grunnlag for forskning innen musikk. Dessuten er bærekraftmålene (FNs Sustainable Development Goals, SDG) sentrale, der for eksempel helse og velvære, likhet, klimaendringer og rettferdighet er betydelige utfordringer i verden i dag.

Deretter settes søkelys på juridisk og etisk godkjenning og forskningsstyring. Det betyr en gjennomgang av jus (lovgivning og forskrifter) og etikk (verdier, moral, dyder) og overlappinger mellom de to feltene. Samtidig er det viktig å ha klart for seg at etikk knytter an til flere verdibaserte (aksiologiske) diskurser og kulturelle mangfold i ulike deler av verden, og at lovverket kan variere noe når det gjelder regler og mandat i ulike land.

Det tredje hovedområdet har overskriften Nasjonal forskningsstyring. Det innebærer godkjenning av forskningsstudier (NSD, REK) og forskningsetiske normer og mulige brudd (de nasjonale forskningsetiske komitéene og redelighetsutvalg). Forskning- og publisering av musikkforskning inkluderer etisk forhåndsgodkjenning og kontroll. Fra et juridisk synspunkt er Helsinki-erklæringen, Vancouver-anbefalingene og den generelle databeskyttelsesforordningen (GDPR) avgjørende.

Neste hovedpunkt handler om etisk årvåkenhet i alle aspekter innen musikkforskning, med utgreiing av temaene forskningsmetoder og forskningsprosess og -krav. Forskningsmetoder innen musikk og etikk inkluderer en systematisk refleksjon over hvordan ting kan være rett og galt, godt og dårlig, rettferdig og urettferdig. Etisk tenkning og en kontinuerlig evaluering av etiske problemstillinger bør være tydelig i alle aspekter av et musikkforskningsprosjekt. Likeledes må rettigheter og ansvar være tydeliggjort, ettersom metoder og resultater bygger på hverandre.

Videre følger rettigheter og ansvar, som må tydeliggjøres i et musikkforskningsprosjekt. Sentrale poeng er etisk etterlevelse i musikkforskning og internett-forskning. Den levde etikken er imidlertid ikke det samme som å «vite om» regler og forskrifter. Etikk og forskning i musikk har mange ansikter; fra det personlige møtet i en musikalsk improvisasjon (datainnsamling), til forskning på musikk gjennom tekniske innretninger i et stadig mer digitalisert samfunn.

Også forskningsintegritet belyses, på det sosiale, profesjonelle og personlige planet, nettopp fordi forskningsetikk knytter an til studier av både personer og materiale koplet til musikk på ulike måter. Musikkforskning som vitenskap innebærer derfor å forholde seg til begreper som objektivitet/subjektivitet, reliabilitet/pålitelighet, generalisering/dokumentasjon, gyldighet og sannhet. Musikkforskerens integritet står på spill.

Avslutningsvis, Coda, følger en mini-versjon av forskningsetikkregler, inspirert av fjellvettreglene. Etikk er ferskvare.

Et forskningsetisk grunnlag

Forskningsetikk synes å ha røtter tilbake til den hippokratiske (medisinske) eden om ‘først og fremst, å ikke volde skade’ (primus non nocere, ca. 425 f.Kr.). Eriksen (1994, s. 56) tydeliggjør,

Den hippokratiske eden må forstås som et forsøk på å bringe pasienten med i behandlingen [...] I Hellas på 400-tallet før Kristus var legene ikke bare en vitenskapelig avantgarde, men de var de første som formulerte den respekt for det levende liv som senere utviklet seg til læren om naturretten og menneskerettighetene.

Ved inngangen til legeyrket var det de moralske grunnsetningene man sverget troskap til, ikke de faglige kunnskapene som de hadde tilegnet seg. Eden kan forstås som et etisk ideal, er grafisk utformet som et kors, men er ikke juridisk bindende.

Utgangspunktet er interessant å kjenne til, selv om denne eden ikke kan overføres direkte til beslutninger i det virkelige liv, verken i praktisk arbeid eller i musikkforskning. For eksempel, dersom en forsker undersøker bestemte typer tekster innen rap-musikk, kan tekstene oppleves som «psykiske overgrep» for en eldre voksen, mens den unge tenåringen omfavner de samme ytringene. Det går følgelig ingen rett linje mellom rett og galt fra et etisk synspunkt.

I sanntid skjer etiske vurderinger ofte raskt og uforutsigbart, og krever en improvisatorisk tilnærming forankret i både en juridisk- og en etisk bevissthet. Ansdell sier (2014, s. 12),

A postmodern view of ethics suggests that without firm, traditional religious or imposed political foundations, we need to improvise them ourselves, through dialogue and dispute about our values, and in response to those ever-fluid situation where we are challenged personally and communally by an ethical demand that we must approve of and act towards.

Etiske overveielser skjer følgelig i samsvar med jus og etisk verdiforankring i en gitt sammenheng. ‘Først og fremst, å ikke volde skade’ krever derfor en kontekstuell bevissthet basert på den beste lovgivning, regler og anbefalinger krysset med etiske verdier og muligheter.

Grunnlaget for forskningsetikken er prinsippet om menneskeverd; forskning må bygge på respekt for mennesker og deres rettigheter (Johannesen et al., 2007). De Forente Nasjoners (FN) verdenserklæring om menneskerettigheter, Universal Declaration of Human Rights (UDHR, UN, 1948, art 1) sier, “All human beings are born free and equal in dignity and rights.” Menneskerettighetserklæringen gjelder for medlemmene av FN og folkene i territorier under deres jurisdiksjon og er verken entydig eller juridisk bindende i seg selv. Likevel er Erklæringen ofte referert til og relevant når man utfører etisk solid forskning på musikk både utenfor og innenfor FN. Artikkel 27 §1 i Menneskerettighetserklæringen tar for seg kultur (her: musikk) og forskning,

Everyone has the right freely to participate in the cultural life of the community, to enjoy the arts and to share in scientific advancement and its benefits.

Bakgrunnen for en slik uttalelse er det felles ansvar det internasjonale samfunnet har for å realisere og beskytte like grunnleggende rettigheter for alle mennesker (Johannesen et al., 2007). Slik sett innebærer Menneskerettighetserklæringen et normativt system som blir retningsgivende for både forskningsfokus og gjennomføring. På denne bakgrunn er det interessant og kanskje litt underlig å legge merke til den relativt lave forskningsinnsatsen innenfor for tema som for eksempel underrepresenterte kjønn, hudfarge, alderisme, kolonisering, makt (u)balanse, klasse, funksjonshemninger, og marginaliserte grupper av ulike slag.

Også bærekraftsmålene (SDGs) inkludert i FN resolusjonen fra 2015, allment kjent som Agenda 2030 (UN, 2015) påvirker forskning, forskningsagenda og etiske overveielser. Disse 17 globale målene strekker seg mot å oppnå en bedre- og mer bærekraftig fremtid for alle innen år 2030. Av relevans for dagens setting er for eksempel musikken og etikkens roller i forskning på god helse og velvære, kvalitet i utdanning, kjønn, likestilling, klimatiltak, og adressering av fred og rettferdighet.

Juridisk og etisk godkjenning og forskningsstyring

Juridisk godkjenning

Lovens innhold bygger på rettigheter og plikter. Common Law (for eksempel i Storbritannia) er laget med utgangpunkt i praksis. Til sammenligning utgår Civil Law (for eksempel i Frankrike og Tyskland) fra forskrifter og regler. Andre land (for eksempel Norge) har en hybrid variant av de to systemene. USA på sin side har to typer lover, Civil og Criminal, som styrer tvister mellom henholdsvis individer og mellom individer og staten. Følgelig varierer lover og regler noe idet loven har et grensesnitt i møte med etiske prinsipper som fortolkes kontekstuelt. Slik sett fjerner ikke lovverket behovet for etisk beslutningstaking på individnivå og i forhold til kontekst i vid forstand (Dileo, 2021).

The General Data Protection Regulations (GDPR) ble utarbeidet og vedtatt av The European Union (EU, 2018, May 25)–og trådte i kraft 20. juli 2018. GDPR, det vil si, EUs personvernforordning, er et sett med lover som pålegger personvern og sikkerhetslover–over alt. Reguleringene tar sikte på å beskytte mennesker, harmonisere reguleringer i Europa, og samtidig sørge for gjenbruk av data. En slik gjenbruk skal bidra til at forskningsdeltakere blir minst mulig påvirket, for eksempel, med tanke på tidsbruk. Livene våre, og våre personopplysninger har i høyeste grad blitt gjenstand for diskusjon og debatteres i stadig større omfang, ikke minst på grunn av sporene vi etterlater i sosiale medier, netthandel og internettbaserte tjenester. Personopplysninger har blitt handelsvare av høy verdi (Bjørnstad, 2016).

Den europeiske personvernforordringen påvirker og får følger langt utenfor EU dersom en enkeltperson- eller et selskap retter seg mot eller samler inn data knyttet til enkeltpersoner eller bransjer innenfor EU. Hvis GDPR ikke etterleves, følger store bøter. Personvernforordningen påvirker alle, fra enkeltpersoner til store multinasjonale selskaper, når det gjelder hvordan personopplysninger behandles og lagres. Personopplysninger er all informasjon knyttet til en identifisert eller identifiserbar fysisk person, inkludert indirekte identifikasjon. Personopplysninger er for eksempel navn, adresse, fødselsdato, kortnummer, bilde, e-post (IP-adresser), innlegg i sosiale medier og arbeidsplass.

Disse personopplysningene, inkludert data om ansatte, kunder, leverandører eller andre individer, blir referert til som «data subjects». De har alle rett til å få tilgang til dataene sine, retting av feil, bli glemt/eller slettet, protestere mot behandlingen av opplysningene, begrense behandlingen og klage til Datatilsynet (data portability) (McGuigan, 2018, September 18). Derfor må enhver organisasjon eller institusjon som utfører forskning ha et Personvernombud (Data Protection Officer) på grunn av GDPR. Hennes/hans rolle er å sikre at den organisatoriske behandlingen av all datainformasjon oppfyller kravene i personvernreglene.

I tillegg har de forskjellige landene ulike lover, som tidligere påpekt. For eksempel, The Act on Ethics and Integrity in Research, the Personal Data Act and The Act on medical and health research (dvs the Health Research Act), utgjør alle relevant lovgivning om etikk ved gjennomføring av forskning i Norge. Med tanke på ulik lovgivning, kan det dukke opp utfordringer i store forskningsstudier der en jobber sammen i konsortier som inkluderer tredjeparter utenfor EU med andre godkjenningssystemer enn GDPR. Ettersom de forskjellige landene kan betrakte landets datasikkerhet som forskjellig fra GDPR-direktivet, må enhver forsker og klynger av forskningsmiljøer se nøye på nasjonal lov og lovgivning før de utfører musikalsk informert forskning.

Likevel er forskningsetikk faktisk langt mer enn personvern, siden forskningsetikk og databeskyttelse ikke er det samme. Mer presist, et rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger i forskning er ikke lik forskningsetisk vurdering (Birkeland, 2020). Forskningsetikk omfatter langt mer enn databeskyttelse. Forskjellen kan eksemplifiseres gjennom forskjellen mellom samtykket til å delta i forskningsstudier og samtykket til å behandle personopplysninger. Dette blir tydeligere videre i teksten.

Etisk godkjenning

Flere regler og forskrifter utviklet gjennom det tjuende århundre danner grunnlaget for dagens forskningsetikk. Et viktig dokument er Helsinki-deklarasjonen (Declaration of Helsinki, 1964), som tar for seg etiske prinsipper for medisinsk forskning som involverer mennesker. The World Medical Association (WMA) utviklet denne deklarasjonen i 1964, og den påvirker dagens forskningsetiske prinsipper gjennom nasjonal og regional lovgivning og forskrifter over hele verden. Helsinki-deklarasjonen fremhever for eksempel at forskning som involverer mennesker må forhåndsgodkjennes av etiske komitéer før selve studien starter.

En annen innflytelse, inkludert praktisk hjelp og etiske retningslinjer, er Vancouver Recommendations (1979). Disse anbefalingene informerer forskningssamfunnet om korrekt vitenskapelig oppførsel, rapportering, redigering og publisering i vitenskapelige (medisinske) tidsskrifter. Den praktiske hjelpen og etiske kravene tar sikte på å støtte beste praksis og etiske standarder i alle stadier av en medisinsk redigerings og publiseringsprosess, noe som skal føre til åpenhet og gjennomsiktighet i alle prosesser av et vitenskapelig arbeid. Disse anbefalingene kan for eksempel være nyttige for musikkterapeuter som forsker på musikk som kunst/middel i medisinske kontekster. Vancouver-anbefalingene blir ofte referert til som Vancouver-konvensjonen og inkluderer overholdelse av Helsinki-erklæringen.

Nasjonal forskningsstyring

Det forskningsetiske systemet i Norge bygger på Forskningsetikkloven (2007), Helseforskningsloven (2009) og Personlysningsloven. Sistnevnte realiserer EUs personvernforordning (GDPR) i norsk lov (2018).

Forskningsstyring bygger på det juridiske grunnlaget i lovverket som legger til rette for forskning av høy kvalitet og som samtidig ivaretar personvernet og minimerer risiko ved å heve etisk og vitenskapelig kvalitet. Selve styringen av forskningen kan variere noe fra land til land.

Vanligvis er det et grensesnitt mellom loven eller reglene til landet/staten/kontinentet og internasjonale normer og retningslinjer for etikk. Imidlertid er samfunnet dynamisk i sin utvikling, idet ulike tankemønstre kommer og går over tid. Derfor må samfunnet sørge for en kontinuerlig diskusjon om etikk i vid forstand.

Godkjenning av forskningsstudier

Nasjonalt Senter for forskningsdata (NSD) (2)

I Norge sørger Norsk senter for forskningsdata (NSD), for at «data om mennesker og samfunn kan hentes inn, bearbeides, lagres og deles trygt og lovlig, i dag og i fremtiden» (NSD, 2022, 1. jan).(3) Nasjonal styring skal dermed ha som mål å sikre åpen og lovlig tilgang til forskningsdata og ikke minst forbedre og sikre dagens empiriske forskning gjennom et bredt spekter av data og autentiseringstjenester. NSD yter tjenester til forsknings- og utdanningsinstitusjoner som universiteter, forskningsinstitusjoner, helseforetak og kompetansesentre.

Å holde seg til nasjonale prosedyrer, regler og retningslinjer nasjonalt og lokalt er avgjørende når man søker om godkjenning av en forskningsstudie. Dette gjelder også innen musikkrelatert forskning, som involverer mennesker og mulig opphavsrettslig beskyttet materiale. NSD fungerer slik sett som en landsomfattende ressurs på forskningsetikk gjennom rådgivning, uttalelser og evaluering innen flere fagområder. Den nasjonale forskningsstyring gir beskyttelsesbestemmelser for etisk forskning, inkludert det bredere feltet vitenskapsetikk.

Innen musikkforskning i Norge kan det noen ganger holde med forhåndsgodkjenning av kun NSD, andre ganger er det nødvendig med forhåndsgodkjenning av Regional komité for medisinsk- og helsefaglig forskningsetikk (REK). Kravet kan også gjelde ved pilotstudier. Hvor godkjenningen skjer, avhenger naturlig nok av forskningens egenart samt hvilke data som skal samles inn.

Regionale forskningsetiske komitéer (REK)

Forskningsetiske komitéer som godkjenner forskningsstudier handler i henhold til Helsinki-deklarasjonen og nasjonale og lokale retningslinjer og forskrifter.(4) De forskningsetiske komitéene “must be transparent in its functioning, must be independent of the researcher, the sponsor and any other undue influence and must be duly qualified.” (WMA, 1964/2018, artikkel 23 §1). Transparens i både funksjon og uavhengighet er viktige grunnpilarer for disse komitéene.

I Norge krever forskningsprosjekt innen medisinske- og helsefaglige felt som involverer mennesker, menneskelig biologisk materiale eller helseopplysninger, forhåndsgodkjenning fra Den regionale forskningsetiske komitéen (REK) i området der studien skal godkjennes. Godkjenning må alltid foreligge før prosjektet kan settes i gang. En forskningsprotokoll må legges frem for evaluering og forhåndsgodkjenning–før studien starter.

På det konkrete plan betyr dette at alle prosjekter som faller inn under Helseforskningsloven må sende prosjektsøknad til de Regionale komitéer for medisinsk- og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Forskningsetiske normer og mulige brudd

De nasjonale forskningsetiske komitéene

De nasjonale forskningsetiske komitéene ble opprettet i 1990.(5) De tre komitéene er Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helsefag (NEM), Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) og Nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Som musikkforskere er det nyttig å se nærmere på Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.(6)

Disse nasjonale komitéene har som mål å bidra til at forskningen skjer i tråd med anerkjente etiske normer. De «er et uavhengig og rådgivende organ, som har ansvar for å utarbeide nasjonale forskningsetiske retningslinjer». For øvrig gir de veiledning, råd, vedtak og gransking av enkeltsaker som kan knyttes til mulig uredelig forskning.(7) Se også Forskningsetisk bibliotek (FBIB), som tilbyr tekster og forskningsetiske emner. Ellers utgir de nasjonale forskningsetiske komitéene magasinet Forskningsetikk(8), som tar for seg dagsaktuelle tema innenfor etikk og forskning.

Også Granskingsutvalget (GRU, 2007) kan være nyttig å vite om i denne sammenheng. De sier på sine nettsider: «Utvalget skal være en nasjonal ressurs for institusjoner, bedrifter eller oppdragsgivere for behandling av saker om uredelighet i forskning, og et supplement til lokalt behandlingsapparat». Samtidig er de tydelige på at hovedansvaret for redelighet/uredelighet i forskning er koplet til de institusjonene der forskningen har sin tilknytning. GRU samarbeider for øvrig med tilsvarende utvalg i andre land.(9)

Redelighetsutvalg

I tråd med norsk «Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (Forskningsetikkloven)» §5 har forskningsinstitusjonene krav på seg om at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Det betyr at institusjon må sørge for

a) nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer og

b) at alle som utfører eller deltar i forskningen, er kjent med anerkjente forskningsetiske normer.(10)

Videre skal norske forskningsinstitusjoner ha et redelighetsutvalg. Dette utvalget skal ha nødvendig kompetanse i forskning, forskningsetikk og jus. Utvalget skal ha minst ett medlem som ikke er ansatt ved institusjonen.(11)

Forskningsinstitusjoner kan gå sammen om å danne redelighetsutvalg med et tydelig mandat, slik som for eksempel Norges musikkhøgskole har gjort.

Norges musikkhøgskole inngår i et felles redelighetsutvalg med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og MF vitenskapelig høgskole for teologi, religion og samfunn (MF). Utvalget dekker både vitenskapelig forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. [...] Redelighetsutvalget er et faglig uavhengig organ som gir uttalelser om vitenskapelig uredelighet og mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved AHO, KHiO, MF og NMH i samsvar med retningslinjer vedtatt av de enkelte institusjonene.(12)

Redelighetsutvalget er et felles rådgivende forskningsetisk organ for de fire samarbeidende institusjonene. Medlemmene er oppnevnt av institusjonene de tilhører, og uttaler seg om vitenskapelig uredelighet og mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, som kommer fra det aktuelle fakultetet eller institusjonen. Både loven og etiske retningslinjer for uredelig oppførsel ligger til grunn for slike vurderinger. Redelighetsutvalget består av en gruppe forskere innen den/de aktuelle disiplinen(e), og ledes av en person med juridisk kompetanse.

Etisk årvåkenhet i alle aspekt innen musikkforskning

Forskningsmetoder

Musikkforskning betyr et omfattende utvalg av forskningsmetoder forankret i kvalitative- og kvantitative tankemønstre (Robson, 1993/2002; Wheeler & Murphy, 2016). Forskningsmetodene kan være strengt objektivistiske. For eksempel evidensbaserte kontrollerte kliniske studier som undersøker musikkintervensjoner for å forbedre psykologiske og fysiske utfall hos personer med kreft (Bradt et al., 2021). Alternativt, kan musikkforskning gjennomføres med fortolkende metoder som for eksempel kunstbaserte tilnærminger, “where the art forms are primary in the research process—and as an overall methodology—where a creative worldview forms the philosophical foundation for an inquiry.” (Forinash & Viega, 2016, s. 182; Vist, 2015). Aktuelle eksempler er tolkning og stiltransponering med improvisasjon som hovedstrategi mellom to musikalske utøvere med ulik sjangerbakgrunn (Nyhus & Roggen, pågående) eller fortolkende intervjustudier innenfor musikkfeltet (Skånland, 2012). I løpet av de siste tiårene har vi i tillegg fått blandede metoder, «mixed-methods» (Clark & Creswell, 2008) som brukes i økende grad innenfor musikkstudier (Bonde, 2015; Kvamme, 2013; Sætre, 2014).

Forskning innenfor historiske (Hadley, 2016), teoretiske (Glaser & Strauss, 1967) og filosofisk orienterte (Johnson, 2021) musikkstudier, trenger også anerkjente forskningsrammer og en etisk bevissthet ettersom forskningen berører personlige skjulte og åpne verdier innbakt i forskningsinteressen. Et eksempel er teoribygging i musikk. Det involverer vanligvis en avansert konseptuell representasjon, fordi forskeren forholder seg til dataene fra et noe distansert perspektiv (Bruscia,1995b). Følgelig blir det viktig med en bevisst refleksivitetsprosess i en slik teoretisering av virkeligheten. Det vil si en særlig årvåkenhet knyttet til bevisst og ubevisst bruk av for eksempel språk (se Voices, 2022) og kjønnet utvalg av litteratur. Eksempelvis vil teoretiske modeller som knytter sammen musikk og identitet (MacDonald et al., 2017), potensielt kunne påvirke beslutningstakere og lekfolk i det virkelige liv, ettersom musikalske identiteter knytter an til den vitale forståelsen av hva som utgjør «det gode liv». Ikke minst mot en slik bakgrunn, må forskningsmetodikken i seg selv være transparent, og etisk refleksivitet avgjørende i forskerens forsøk på å skape nye teoretiske tankemønstre.

Den samme etiske refleksjonen gjelder for øvrig i møte med prosedyrer og teknikker for musikkanalyse (Cook, 1987; Trondalen, 2007). Etisk tenkning og refleksivitet er essensielt i alle trinn av en forskningsprosess enten forskeren forholder seg til musikk, materiale eller mennesker. Å velge et forskningsdesign i musikkforskning innebærer derfor alltid en etisk bevissthet rundt a) fenomenet som skal studeres, b) forskningsspørsmålet og c) forskningskonteksten (Bruscia, 1995b). Andre spørsmål med etiske understrømmer er, hva slags relasjon kan det være mellom forskeren og forskningssubjektet for å nå målet? Hva er de spesifikke informasjonsbehovene til forskeren og hennes/hans publikum? Forskningsfenomen som hendelser, opplevelser, materialer og personer krever alle en etisk årvåkenhet.

Forskningsprosess og -krav

Å forske er ikke en lineær prosess, selv ikke der en i utgangspunktet har en rigid protokoll å følge (Bruscia, 1995a). Et levende eksempel på at forholdene kan endre seg, er den verdensomspennende Covid-pandemien per 2022. Viruset og effekten av dette påvirker hvilke forskningsstudier som bør prioriteres, og knyttes dermed til etisk begrunnede avgjørelser. På et praktisk nivå påvirker pandemien også hvordan implementeringen av de ulike studiene kan utvikle seg på grunn av regler og forskrifter i forskjellige deler av verden.

Et eksempel er at dataene samles inn digitalt i stedet for en planlagt ansikt-til-ansikt innsamling. En annen utfordring kan være at videokonferanse-plattformer og lagring av data som brukes for internasjonale samarbeidende forskningsgrupper, må være GDPR-kompatible. Videre vil innsamling av data, som en musikalsk improvisasjon, påvirkes dersom samspill og opptak (primærdata) skjer via en digital plattform i stedet for i en deltakende observasjon i under en live-konsert. Vi kan undre oss over hvordan disse skiftende omstendighetene påvirker musikken, deltakerne, studiene og resultatene? Rekrutteringen og utvelgelsen av deltakere kan også bli påvirket. For eksempel kan en intervjustudie, som beveger seg fra et ansikt-til-ansikt-intervju over til intervju via en digital plattform, føre til eksklusjon av informanter som ikke er erfarne nettbrukere. Uansett: deltakernes rettigheter er de samme uavhengig av datainnsamlingsmetoder.

Et aspekt for å ivareta deltakerne er informert samtykke. Det er et tredelt samtykke som 1) må være frivillig (ønske), 2) eksplisitt (si ja) og 3) informert (forklart om risikoer og fordeler), og følgelig forstått av deltakeren (Dileo, 2021; Robson, 1993/2002). Dette synes vel og bra. Likevel må vi spørre oss om den enkelte deltaker skjønner hva informert samtykke betyr? Personer under myndighetsalder (mindreårige, vanligvis under 18 år) kan samtykke (informert samtykke), men samtykket må også innhentes av personens foreldre eller verge (Slotfeldt-Ellingsen, 2020). Sårbare mennesker som ikke har kapasitet til å gi informert samtykke, for eksempel personer med kognitiv svikt, kan også trenge pårørende eller juridiske foresatte for å godkjenne deltakelse i forskning. Samarbeid er alltid kjernen, uansett fysiske eller mentale utfordringer, ikke minst siden spørsmål om samtykke varierer internasjonalt, og sårbarhet har mange ansikter.

En etisk forskningspraksis inneholder et etisk krav: alle deltakere i en studie skal være trygge. De kan samtykke eller trekke tilbake samtykket, be om mer informasjon om studien, og ikke minst ha mulighet til å klage til en uavhengig og ekstern ansvarlig person/institusjon (Dileo, 2021; Farrant et al., 2014). Både ivaretakelse av deltakere (myndiggjøre, beskytte, beholde konfidensialitet) og forskerens ansvar i alle faser av forskningen er mangefasettert og danner grunnlaget for en akseptabel forskningstilnærming.

Å legge til brukermedvirkning til designet kan styrke studiens gyldighet og bli sett på som en rettighet brukere har (Slotfeldt-Ellingsen, 2020). I enkelte finansieringsinstitusjoner er brukermedvirkning en forutsetning for økonomisk finansiering og gjennomføring av en forskningsstudie. Dette kan gjelde fra idé, via gjennomføring til bearbeiding av resultat. Videre kan engasjerte lekfolk fungere som forskere (‘citizen science’, ECSA, 2015), noe som kan berike studien med for eksempel kulturkunnskap om lokal musikk.

Imidlertid kan personer eller grupper med én privilegert status for musikksmak påvirke finansieringskilder og myndigheter i forhold til hvilken forskning som blir sett som viktig og gitt økonomisk støtte. Grupper kan påvirke på en slik måte at forskningsmuligheter snevres inn over tid. Et annet utfordrende aspekt kan være mektige brukergrupper med spesifikke agendaer, det kan være brukergrupper eller organisasjoner med politiske eller økonomiske interesser som «ber om» spesifikke forskningsresultater (Fugelsnes, 2019). Mulige interessekonflikter, sponsorer osv. skal alltid oppgis i den publiserte teksten.

Registrering og lagring av dataene må skje i tråd med forhåndsgodkjenningen. Datalagring og skydata-tjenester må være i henhold til nasjonale og internasjonale regler, for eksempel GDPR (EU, 2018, May 25). Forskningen må gi særlig oppmerksomhet til å sikre personlige og materielle interesser i en stadig mer komplisert digitalisert verden.

Journalføring er avgjørende for å kunne registrere og tolke data på en respektfull måte. Det kan inkludere en loggbok (faktiske og observerbare hendelser) og refleksive notater (forskerens personlige opplevelser og erfaringer som oppstår under forskningen). Et slikt skille mellom faktiske hendelser og personlige oppfatninger er vesentlig, selv om begge grupper av data kan ha betydning i selve studien.

Behandling av data inkluderer analysemetoder, prosedyrer og teknikker for å organisere, syntetisere, kode, kategorisere eller tematisere. Hvilke ord og termer som brukes, skjer i tråd med valg av forskningsmetoder. Diskusjonsdelen formes på bakgrunn av metodevalg, analyser og resultat, samt tidligere forskning og teorier i møte med forskningsspørsmålet. Åpenhet er avgjørende i denne prosessen for å demonstrere etisk gyldighet og pålitelighet ved rapportering av studie.

Enhver musikkforskning må inkludere etiske vurderinger i evaluering og rapportering av studien. CONSORT-sjekklisten er nyttig når vi skal rapportere kvantitative studier, for eksempel evidensbaserte studier. CONSORT står for Consolidated Standards of Reporting Trials, som er et evidensbasert minimumssett med anbefalinger for rapportering av randomiserte studier (CONSORT, 2010).

Også, blandet metode og kvalitative studier må rapportere og evalueres. En mulig tilnærming til evaluering av kvalitative eller fortolkende studier på kan være å benytte EPICURE-agendaen. Denne oppmuntrer til refleksiv dialog gjennom bruk av en evalueringsplan (Stige, Malterud, & Midtgarden, 2009). Akronymet EPICURE består av EPIC, som står for en bred beskrivelse basert på

  • engasjement (Engagement)

  • prosessering (Processing)

  • fortolkning (Interpretation), og

  • selvkritikk (self-)Critique.

Del to av akronymet er CURE. Det handler om å forhold seg til for-dommer og konsekvenser av selve forskningen. Det betyr et særlig fokus på

  • sosial kritikk (social Critique)

  • betydning eller nytte (Usefulness)

  • relevans (Relevance), og

  • etikk (Ethics).

Et slikt skifte i bevissthet fra regelbasert evaluering til refleksiv dialog omfavner pluralisme og tilbyr en situert og kontekstuell vurdering. En slik evalueringsagenda fremhever hvordan teori og forskning er “inextricably linked to socially and morally questionable situations.” Det vi si, evaluering og fortolkning av resultat er alltid knyttet til sosiale- og moralske spørsmål og dilemmaer. I EPICURE har også den etiske komponenten blitt viet plass, etikken “has been given significant consideration in traditions inspired by critical theory, feminism, and postcolonialist theory.” (Stige et al., 2009, s. 1511). Et slik åpent, men også rettet etisk fokus, rommer følgelig en kritisk evaluering av EPICURE-agendaen i seg selv, ikke minst fra et epistemologisk synspunkt.

En åpen og refleksiv holdning bidrar til å sette søkelys på epistemologi, nærmere bestemt på hvilken kunnskap vi legger til grunn for vår forståelse i vid forstand. Å reflektere over bias, agendaer, forskningsprioriteringer og oss selv som forskere i denne prosessen er nødvendige aspekter av en levende refleksiv prosess (Banaji et al., 2003). Publisering og distribusjon av forskningen må foregå gjennom eksterne evalueringsprosedyrer (fagfellevurdering og redaksjoner) i det internasjonale forskersamfunnet.

Forskningsetikk er som sagt, ferskvare. Det betyr at normer, anbefalinger og etiske forhold som regulerer forskning, må diskuteres jevnlig. Forskningsetikk kan komme under press, for eksempel når man streber etter å utvikle resultater som er avgjørende for menneskers liv, for eksempel under en pandemi. Når forskningsetikken settes under press, bør vi også diskutere om vi bør revurdere forskningsetiske rammer i en krisetid eller om det er nettopp da det er vesentlig å opprettholde grunnleggende forskningsetiske prinsipper (Ingierd et al, 2021). Følgelig må selve det etiske elementet alltid være gjenstand for kritikk for å fremme en detaljert og disiplinert levende etikk som blir synlig gjennom forskningsintegritet på et personlig, profesjonelt og sosialt nivå.

Rettigheter og ansvar

Etisk etterlevelse i musikkforskning

Rettigheter og plikter i musikalsk informert forskning er artikulert innenfor et konglomerat av lover, forskrifter, retningslinjer, anbefalinger og normer på ulike nivåer internasjonalt. Følgelig må enhver musikkforsker studere og søke råd for å tilegne seg og forstå så mange perspektiver av en etisk levende forskningsutførelse som mulig. Informasjon er imidlertid ikke nok. Akademisk kunnskap om musikk er som grunnmuren i et hus, hver murstein teller. For eksempel er negative effekter eller resultater én musikkstudie avgjørende å publisere for å få en så bred vitenskapelige plattform som mulig innen musikkfeltet. Levende etikk i forskning er en konstant streben med tanke på personlig, institusjonell og kulturell troverdighet. Troverdig: verdig til å bli stolt på.

Lyd- og bildedata er opphavsrettslig beskyttet materiale slik tekst er. Respekt for avdøde mennesker og deres musikalske kunnskap og arv er avgjørende, og opphavsretten overføres oftest til et forlag, en stiftelse eller etterkommere (Slotfeldt-Ellingsen, 2020). De forskjellige landene samarbeider om reguleringer av opphavsrett og forfatterskap til kunstverk. Likevel har kunstverk ulike beskyttelseslengde i forskjellige land. I USA, for eksempel, regulerer føderale opphavsrettslover bruken av opphavsrettslig beskyttet musikk (Dileo, 2021). Selv om musikk tilhører alle, er gjenbruk og nedlasting av musikk bundet på grunn av opphavsrettslige forhold (Easley, 2005). Også idéer, undervisningsmateriell og presentasjoner på konferanser er åndsverk som tilhører foredragsholderen/forskergruppen.

Profesjonelle forfatterskap til publikasjoner og kunstverk i den offentlige sfæren er beskyttet av internasjonale etiske standarder, for eksempel Vancouver-anbefalingene (1979). Noen forfatterskap er imidlertid problematiske (Hjelbrekke et al., 2019), som gaveforfatterskap (å få noe tilbake), gjesteforfatterskap (kjent person for å styrke utgivelsen) og skyggeforfatterskap (utelatt med eller uten vilje). Rekkefølgen på forfatterne må også være riktig, basert på de ulike disiplinenes publiseringstradisjoner og tidsskriftets regler for rekkefølge for bidragsytende forfattere.

Vitenskapelig uredelighet, svindel og tvilsom forskningspraksis omfatter fabrikasjon (oppfinning), forfalskning (manipulering) og plagiering (oppfinner/andre ideer eller resultater) (Vinter et al., 2016). Dileo tydeliggjør (2021, s. 1231),

Fraud is distinguished from other types of unintentional actions, such as honest mistakes in typing, calculating, typesetting, referencing, etc., that often are the result of sloppiness or carelessness on the part of the author.

Alle kan gjøre feil som ikke er intendert. Det er menneskelig. Svindel er noe annet. Det er mange måter å utføre svindel på, noe som kan føre til tilbaketrekking av publikasjonen, og hele den vitenskapelige troverdigheten står på spill. På denne bakgrunn bør forskning formidles og være åpen for vitenskapelig vurdering i det offentlige rom.

Mange tidsskrift og forlag med høy troverdighet bidrar betydelig til den internasjonale vitenskapelige kunnskapen om musikk. Open Access-plattformer og tidsskrifter gir også gode muligheter for kunnskapsdeling. Det finnes imidlertid også enkelte «svindeltidsskrifter» med tvilsom publiseringspraksis. Vanligvis har disse «falske tidsskriftene» en veldig kort redaksjonell prosess, ofte uten en akademisk fagfellevurderingsprosess og en minimal redaksjonell og språklig redigering. Disse tidsskriftene publiserer en rekke artikler, hvorav forfatterne må betale, og får dermed en forhastet og tilsynelatende lett tilgang til akademisk kredibilitet (Slotfeldt-Ellingsen, 2020).

Men også etablerte og anerkjente tidsskrift gjør feil, selv med transparente og akademisk gyldige publiseringsprosedyrer. Noen publikasjoner trekkes tilbake på grunn av svindel og brudd på forskningsintegritet. Andre viser seg å være vitenskapelige legender, som for eksempel Mozart-effekten, der ideen om å lytte til klassisk musikk var ment å forbedre intelligensen (Bangerter & Heath, 2004).

Plagiat er en utfordring på ulike måter. De fleste forskningsinstitusjoner gjennomfører i dag en nettbasert plagiatsjekk. Men mangelfulle referanser i publikasjoner og det faktum at en betydelig del av den vitenskapelige arven er utilgjengelig på nettet (ikke skannet eller digitalt bevart) forårsaker vanskeligheter med å avdekke plagiat. Uredelig forskning lever videre (Torp, 2017, s. 5).

I mange land er det etablert nasjonale kommisjoner og komitéer med spesifikke klageprosedyrer for å undersøke uredelig oppførsel i forskning (se avsnittet om Forskningsetiske normer og mulige brudd). Imidlertid er det viktig å ha i minne at nesten den samme idéen kan dukke opp i forskjellige deler av verden ettersom forskere i ulike land identifiserte den samme mangelen på vitenskapelig kunnskap (kunnskapshull) innen disiplinen.

Fra et musikalsk synspunkt er det noen ganger utfordrende å etterforske plagiat og svindel, siden begrepene om hva som faktisk går inn under dette til tider fremstår som litt uklare i kunsten. I musikalsk sammenheng er det mange gråsoner av «musikalsk tyveri», der enkelte blir beskyldt for å forsyne seg for mye av en annens musikk. Det kan faktisk synes som det er flere opphavsrettslige uenigheter om musikalske rettigheter enn før i det offentlig rom. Kanskje på grunn av større økonomiske følger grunnet tilgjengelighet, spredning og avspilling av musikk enn tidligere? Wessel-Aas (i Ingebrethsen, 2022, 2. mai) klargjør,

I rettslig sammenheng er ikke «plagiat» et begrep som brukes. Der snakker man om krenkelse av opphavsrett. Som forenklet sagt er spørsmålet om man har begått en opphavsrettskrenkelse ved å bruke hele eller deler av en annens åndsverk, uten samtykke eller annen hjemmel.

Uansett språk rent rettslig eller i mer etisk rettede vurderinger, den samme bevisstheten om misbruk og uredelighet står på spill enten det gjelder forskning eller musikalsk «kopiering».

Økonomi og heder og ære er også komponenter som må vurderes. Noen musikkstudier gjennomføres via stipend og/eller økonomisk støtte fra en stiftelse og kan være befestet med verdimessige vurderinger og muligens heftelser. Det samme gjelder økonomisk støtte fra organisasjoner eller industrien. Andre kan ha en økonomisk interesse i forskningen i seg selv på grunn av eierskap, salg og opphavsrett. Dette skal tydeliggjøres i publikasjonen(e). Her eksemplifisert på en god måte gjennom et presiseringsnotat i en randomisert kontrollert pilotstudie av en musikk-app (MusicStar) utviklet for prosedyrer for musikklytting (Lund et al., 2020). Forholdet mellom samfunnsnytte og ivaretakelse av personvernet må også problematiseres og avklares. Det samme gjelder offentliggjøring av interessekonflikter i ulike evalueringsprosessers (Slotfeldt-Ellingsen, 2020). Hovedregelen er åpenhet.

Internett-forskning

Vi lever i digitaliseringens tidsalder. Artikkelen “Sh@me in Cyberspace. Relationship without faces” gir et viktig budskap; vi er synlige og usynlige på samme tid (Skårderud, 2003). Vi er hørbare gjennom musikk og synlige og hørbare gjennom opplastede videoer. Hvordan påvirker denne u/synligheten musikkforskeren i en stadig økende digitalisering og noen ganger fremmedgjøring av menneskeverdet i media? Også den musikkfaglige diskursen er påvirket av skjulte og åpne verdier, der både musikksyn og intersubjektive relasjoner, ikke minst fra et musikklytterperspektiv, gjør seg gjeldende (Cobussen & Nielsen, 2012/2016).

Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter innen musikkforskningen(13) og bringer samtidig med seg nye spørsmål, verdier og veivalg. Det er fordeler og ulemper ved bruk av teknologi. Digital musikkteknologi omfatter teknologiske praksiser som musikk-komposisjon, fremføring, reproduksjon og distribusjon. Det betyr for eksempel at unge kan uttrykke seg musikalsk (komponere) gjennom teknologiske innovasjoner og laste opp komposisjonene sine på digitale plattformer. Teknologi fører imidlertid også til ekskludering når ferdigheter og tilgang til digital teknologi er begrenset. Dette punktet er avgjørende ettersom kunnskapstilgang kobles til spørsmålet om demokrati og like sjanser. Interessant nok kan musikkteknologi i seg selv også bidra til filosofiske betraktninger, hvis den er tilgjengelig (Kosteletos & Georgaki, 2014).

Internettforskning (Internet Research, IR) innebærer “[…] a wide array of research on Internet activities and structures, as well as research that utilizes the Internet as a source of data or even of processing.” (Fossheim & Ingierd, 2015, s. 9). Retningslinjer for internettforskning ble utviklet rundt årtusenskiftet (Ess et al., 2002) og utvikles kontinuerlig, ikke minst internasjonalt (Ess, 2015). Følgelig; utfordringer innen internettforskning må forholde seg til juridisk lovgiving ved å formulere og tolke relevante lover.

Det ser ut til å være tre trender innen internettforskning (Slotfeldt-Ellingsen, 2020). For det første kan forskningen undersøke Internett som et fenomen, herunder strukturer for musikk-koding og programvare for musikkdistribusjon, siden disse kan ha økonomiske implikasjoner fra et etisk synspunkt (Easley, 2005). Et eksempel som er relevant for musikere, er varsomhet rundt elektronisk overføring av identifiserbar musikk spilt inn under en øvelse (interpretasjon) før den blir utgitt til offentligheten. Tilsvarende, kan det være nødvendig at en praktiserende musikkterapeut kommuniserer konfidensielt materiale om klienter til andre i et behandlingsteam via nettet (Farrant et al., 2014), som en del av et forskningsprojekt. I det siste eksemplet må musikkterapeuten da kryptere opptakene sine for å overholde databeskyttelsesreglene.

For det andre kan musikkforskere fokusere på enkeltpersoner, for eksempel ved å bruke en kritisk musikkvitenskapelig vinkling for å undersøke sanger og medieopptredener til en navngitt popartist (Ålvik, 2019). Etisk sett risikerer en slik tilnærming å fornærme eller skade artisten eller potensielt ‘booste’ artistens karriere. Blogginnlegg, postinger på Instagram, Facebook, Twitter, eller TikTok kan være nyttige verktøy for sosial nettverksbygging og som kommunikasjonskanaler. Men å dele private tanker, følelser, erfaringer eller bilder fra en konsert på internett er faktisk ikke det samme som å gi samtykke til å delta i forskning.

For det tredje kan forskning se på anonymiserte brukerdata («big data»). Et interessant eksempel er anonymiserte data fra strømmetjenesten WiMP (i dag TIDAL), som kunne gi et estimat på hvordan folk lastet ned- og brukte musikk i en bestemt periode; her i unntakssituasjonen etter terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. For å beskytte personvernet, var avtalen om bruk av anonymiserte data i en vitenskapelig tekst forankret i etikk ettersom bare relative strømmeverdier ble rapportert i forhold til søk, brukere og for eksempel endringer i strømming fra en dag til en annen (Maasø & Toldnes, 2014).

Forskningsintegritet

Grunnlaget for samfunnsmessig-, profesjonell- og personlig forskningsintegritet er regulert på ulike måter. Loven, forskriftene, anbefalingene og retningslinjene styrer musikkforskere i deres forskningsarbeid. Forskningsintegritet “aims at high-quality results as an overarching ideal, a high degree of regulatory compliance in the research process, and a high degree of accountability among researchers.” (Hjellbrekke et al., 2018, s. 6). De grunnleggende prinsippene for forskningsintegritet som er presentert i European Code of Conduct for Research Integrity er pålitelighet (reliability), ærlighet (honesty), respekt (respect) og ansvarlighet (accountability) (ALLEA, 2017, s. 4):

Reliability in ensuring the quality of research, reflected in the design, the methodology, the analysis and the use of resources. Honesty in developing, undertaking, reviewing, reporting and communicating research in a transparent, fair, full and unbiased way. Respect for colleagues, research participants, society, ecosystems, cultural heritage and the environment. Accountability for the research from idea to publication, for its management and organisation, for training, supervision and mentoring, and for its wider impacts.

Å forholde seg til andre gjennom forskning er en dyptgripende etisk handling. Vi lever i en postmoderne æra hvor åpenhet, tillit og kontekstsensitivitet er verdier som står på spill, ikke minst i forskning. Den danske relasjonsetikeren Løgstrup hevder «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender.», i boken Den etiske fordring (Løgstrup, 1956/2000, s. 37). Denne situasjonen krever en etisk årvåkenhet. Den innebærer et taust krav i møte med hverandre. Fordringen forteller oss at vi alle er mennesker; vi er alle gitt til hverandre–og er avhengig av hverandre. Relasjonen er en dyp menneskelig livsbetingelse for vekst og utvikling og involverer også forskere og informanter (Trondalen, 2016).

Følgelig må musikkforskeren trå varsomt og bruke sine ferdigheter på en ‘dydig’ måte. Slike menneskelige dyder kan gjenkjennes som visdom, mot, måtehold og rettferdighet (Vetlesen, 2007), mens hen streber mot å belyse musikkens potensial–i bred forstand. Etisk årvåkenhet må settes på agendaen for forskeren. Banjani, Bazerman og Chugh (2003, s. 9) hevder,

Ironically, only those who understand their own potential for unethical behavior can become the ethical decision makers that they aspire to be.

Det kan synes paradoksalt at kun de om forstår sitt eget potensial for uetisk atferd, kan bli de etiske beslutningstakerne som de ønsker å være. Eller kanskje ikke?

Forskning er situert, enten den handler om å undersøke materialer, hendelser eller den menneskelige tilstand. Den foregår i en kontekst–over en gitt tid. En slik situert tilnærming åpner for en etisk musikalitet (Trondalen, 2023) som handler om å ta opp i seg denne kontekstuelle forståelsen og erkjenne at musikkforskerens samfunnsmessige-, profesjonelle- og personlige integritet er i spill. All menneskelig aktivitet er alltid mer enn–semper major–det som øyet kan fatte og øre kan høre. Forskning- og utvikling av en god forsker er en livslang læringsprosess.

Coda

  • Inspirert av fjellvettreglene foreslår jeg følgende korte sjekkliste for en forskningstur:

  • Planlegg prosjektet og lag en prosjektskisse.

  • Tilpass prosjektet etter evne og forhold.

  • Lytt til erfarne forskere.

  • Søk om tillatelse til å gjennomføre forskningsprosjektet hos NSD/REK.

  • Vær forberedt på opp og nedturer, selv i et lite forskningsprosjekt.

  • Hold deg til trygge forskningsetiske metoder og prinsipper.

  • Husk at forskningen kan ta (lang) tid.

  • Nyt forskningen og ha det gøy underveis.

  • Vær etisk årvåken under hele forskningsturen.

Moralen er: en forsker er aldri ferdig utlært. Den forskeren som tror hen er ferdig utlært, er ikke utlært—bare ferdig!

Fotnoter konvertert til sluttnoter

  1. Se for eksempel yrkesetiske retningslinjer for musikkterapeuter, https://creokultur.no/nyheter/yrkesetiske-retningslinjer-for-musikkterapeuter/
  2. Ad ny-organisering: «NSD er blitt Sikt–Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. 1. januar 2022 etablerte Kunnskapsdepartementet er nytt forvaltningsorgan: Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. [...] Det betyr at NSD sine virksomheter, tjenester og forpliktelser vil bli videreført i Sikt.» https://www.nsd.no/om-nsd-norsk-senter-for-forskningsdata
  3. https://www.nsd.no/
  4. Slike godkjenningskomitéer organiserer seg på ulike nivåer som internasjonale, nasjonale, lokale, institusjonelle og spesifikke organisasjoner (Dileo, 2021; Farrant, Pavlicevic, & Tsiris, 2014; Stegemann & Weymann, 2019).
  5. https://www.forskningsetikk.no/
  6. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/
  7. https://www.forskningsetikk.no/om-oss/hvem-er-vi/
  8. https://www.forskningsetikk.no/ressurser/magasinet/
  9. https://www.forskningsetikk.no/om-oss/komiteer-og-utvalg/granskingsutvalget/om-granskingsutvalget/
  10. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-04-28-23?q=forskningsetikkloven
  11. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-04-28-23
  12. https://ansatt.nmh.no/organisasjon/utvalg-komiteer/redelighetsutvalget
  13. Se for eksempel www.uio.no/ritmo/english/

Referanser

ALLEA. (2017). The European code of conduct for research integrity. Berlin: All European Academies (ALLEA). Retrieved from https://allea.org/code-of-conduct/

Ansdell, G. (2014). Foreword. ‘Infinitely demanding’: The creative work of research ethics. In C. Farrant, M. Pavlicevic, & G. Tsiris (Eds.), A guide to research ethics for art therapists and arts & health practitioners (pp. 11-15). London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers.

Banaji, M. R., Bazerman, M. H., & Chugh, D. (2003). How (un)ethical are you? Harvard Business review, Dec, 1-10. Retrieved from www.hbr.org

Bangerter, A., & Heath, C. (2004). The Mozart effect: Tracking the evolution of a scientific legend. British Journal of Social Psychology, 43(4), 605-623. doi:10.1348/0144666042565353

Birkeland, A. (2020). The Personal Data Act. Retrieved from https://www.forskningsetikk.no/en/resources/the-research-ethics-library/legal-statutes-and-guidelines/the-personal-data-act/

Bjørnstad, F. B. (2016, 28. januar). Den internasjonale personverndagen: Persondata har blitt handelsvare. digi.no.

Bonde, L. O. (2015). Using mixed methods in music therapy health care research: Reflections on the relationship between the research question, design and methods in the research project receptive music therapy with female cancer patients in rehabilitation. Voices. A World Forum for Music Therapy, 15(2). doi:https://doi.org/10.15845/voices.v15i2.738

Bradt, J., Dileo, C., Myers-Coffman, K., & Biondo, J. (2021). Music interventions for improving psychological and physical outcomes in people with cancer. Cochrane Database of Systematic Reviews doi:10.1002/14651858.CD006911.pub4

Bruscia, K. E. (1995a). The process of doing qualitative research. In B. L. Wheeler (Ed.), Music therapy research. Quantitative and qualitative perspectives (pp. 389-443). Phoenixville, PA: Barcelona Publishers.

Bruscia, K. E. (1995b). Topics, phenomena, purposes in qualitative research. In B. L. Wheeler (Ed.), Music therapy research. Quantitative and qualitative perspectives (pp. 313-328). Phoenixville, PA: Barcelona Publishers.

Clark, V. L.P., & Creswell, J. W. (2008). The mixed methods reader. Los Angeles, London, New Dehlie, Singapore: Sage Publications.

Cobussen, M., & Nielsen, N. (2012/2016). Music and ethics. London and New York: Routledge.

CONSORT. (2010). Consolidated Standards of Reporting Trials. Retrieved from http://www.consort-statement.org/

Cook, N. (1987). A guide to musical analysis. Oxford: Oxford University Press.

Declaration of Helsinki (1964). Retrieved from https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/

Dileo, C. (2021). Ethical thinking in music therapy (2nd ed.). Cherry Hill: Jeffrey Books.

Easley, R. F. (2005). Ethical issues in the music industry response to innovation and piracy. Journal of Business ethics, 62, 163-168. doi:10.1007/s10551-005-0187-3

ECSA. (2015). European Citizen Science Association. Ten principles of citizen science. Berlin. Retrieved from http://doi.org/10.17605/OSF.IO/XPR2N

Eriksen, T. B. (1994). Hippokrates. I T. B. Eriiksen (red.), Vestens tenkere. (4th ed., Vol. 1, s. 48-61). Oslo: H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).

Ess, C. (2015). New selves, new research ethics? In H. Fosshiem & H. Ingierd (Eds.), Internet research ethics (pp. 48-76). Oslo: Cappelen Damm AS.

Ess, C. & The AoIR ethics working committee (2002). Ethical decision-making and Internet research. Recommendations from the AaoIR ethics working commitee. Retrieved from http://aoir.org/reports/ethics.pdf

EU. (2018, May 25). General Data Protection Regulations (GDPR) Retrieved from https://gdpr.eu/what-is-gdpr/

Farrant, C., Pavlicevic, M., & Tsiris, G. (2014). A guide to research ethics for arts therapists and arts and health practitioners. London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers.

Forinash, M., & Viega, M. (2016). Arts-based research. In B. L. Wheeler & K. Murphy (Eds.), Music therapy research. Dallas TX: Barcelona Publishers.

Fossheim, H., & Ingierd, H. (Eds.). (2015). Internet research ethics. Oslo: Cappelen Damm AS.

Fugelsnes, E. (2019). Vi må ikke la mektige brukere ta kontrollen. Forskningsetikk(4), 16-17.

Glaser, B. G., & Strauss, A. L. (1967). The discovery of grounded theory. Strategies for qualitative Research. New York: Aldine de Gruyter.

Hadley, S. (2016). Interpretivist historical research. In B. L. Wheeler & K. Murphy (Eds.), Music therapy research. Dallas, TX: Barcelona Publishers.

Hjelbrekke, J., Ingierd, H., & Kaiser, M. (2019). Diskutabel forskningspraksis: holdninger og handlinger. Delrapport 2, RIMO. Lastet ned fra Open Access, https://www.forskningsetikk.no/ressurser/publikasjoner/rino2/

Hjellbrekke, J., Drivdal, L., Ingierd, H., Rekdal, O. B., Skramstad, H., Torp, I. S., & Kaiser, M. (2018). Research integrity in Norway–results from a nationwide survey on research ethics. Retrieved from https://www.forskningsetikk.no/globalassets/dokumenter/4-publikasjoner-som-pdf/rino-report-no-1---research-integrity-in-norway---results-from-a-nationwide-survey-on-research-ethics.pdf:

Ingebrethsen, C. (2022, 2. mai). Mener påstander om (u)musikalsk stjeling skader musikken. nrk.no. Lastet ned fra https://www.nrk.no/kultur/mener-pastander-om-_u_musikalsk-stjeling-skader-musikken-1.15943271

Ingierd, H., Iversen, C. B., & Bakstad, B. (2021, 14 Februar). Når etikken settes på prøve. Morgenbladet. Lastet ned fra https://www.morgenbladet.no/ideer/kronikk/2021/02/14/nar-etikken-settes-pa-prove/

Johannesen, K. I., Molven, O., & Roalkvam (Eds.). (2007). Godt, rett, rettferdig. Etikk for sykepleiere. Oslo: Akribe.

Johnson, J. (2021). Historical musicology and philosophy. In T. McAuley, N. Nielsen, & J. Levinson (Eds.), Western music and philosophy (pp. 11-43). Oxford: Oxford University Press.

Kosteletos, G., & Georgaki, A. (2014). From digital ‘echos’ to virtual ‘ethos’: Ethical aspects of music technology. Psychology, Computer Science, 193-200. https://doi.org/10.5281/ZENODO.850500

Kvamme, T. K. S. (2013). Glimt av glede. Musikkterapi med demensrammede som har symptomer på depresjon og angst. (PhD). Oslo: Norges musikkhøgskole.

Lund, H. N., Pedersen, I. N., Johnsen, S. P., Heymann-Szlachcinska, A. M., Tuszewska, M., Bizik, G., Larsen, J.I, Kulhay, E., Larsen, A., Grønbech, B. Østermark, H., Borup, H, Valentin, J.B, Mainz, J. (2020). Music to improve sleep quality in adults with depression-related insomnia (MUSTAFI). Study protocol for a randomized controlled trial. Trials, 21(305). https://doi.org/10.1186/s13063-020-04247-9

Løgstrup. (1956/2000). Den etiske fordring (B. Engen, overs.). Trondheim: J.W.Cappelen as.

MacDonald, R., Hargreaves, D. J., & Miell, D. (Eds.). (2017). Handbook of musical identities. Oxford: Oxford University Press.

McGuigan, C. (2018, September 18). GDPR Review and compliance. Paper presented at the EAMI European Conference: Imagery-realising new stories through GIM, An Grianán, Ireland.

Maasø, A., & Toldnes, R. (2014). Mitt lille land: Sørgemusikk og sosiale strømmer. I J. S. Knudsen, M. S. Skånland, & G. Trondalen (red.), Musikk etter 22. juli (Vol. 5, NMH-publikasjoner, s. 25-47). Oslo: CREMAH, NMH-publikasjoner.

Nyhus, I. B., & Roggen, L. M. (Ongoing). Unromantic-improvisation as interpretation. Retrieved from https://nmh.no/en/research/projects/unromantic

Robson, C. (1993/2002). Real world research. A resource for social scientists and practitioner-researchers (2nd ed.). Oxford: Blackwell Publishers.

Skånland, M. S. (2012). A technology of well-being. A qualitative study on the use of MP3 players as a medium for musical self-care. (PhD). Oslo: Norges musikkhøgskole. Lastet ned fra https://nmh.brage.unit.no/nmh-xmlui/bitstream/handle/11250/2412231/Skanland_Avhandling.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Skårderud, F. (2003). Sh@me in cyberspace. Relationships without faces: The e-media and eating disorders. European Eating Disorders Review, 11(3), 155-169.

Slotfeldt-Ellingsen, D. (2020). Forskningsetikk. Yrkesetikk ved forskningsvirksomhet. Oslo: Universitetsforlaget.

Stegemann, T., & Weymann, E. (2019). Etik in der Musiktherapie. Grundlagen und Praxis. Giessen: Psychosozial Verlag.

Stige, B., Malterud, K., & Midtgarden, T. (2009). Toward an agenda for evaluation of qualitative research. Qualitative Health Research, 19(10), 1504-1516. doi:10.1177/1049732309348501

Sætre, J.H. (2014). Preparing generalist student teachers to teach music. A mixed-methods study of teacher educators and educational content in generalist teacher education music courses. (Ph.D.). Oslo: Norwegian Academy of Music.

Torp, I. S. (2017). Uredelig forskning lever videre. Forskningsetikk(1), 4-6.

Trondalen, G. (2007). A phenomenologically oriented approach to microanalyses in music therapy. In T. Wosch & T. Wigram (Eds.), Micro-analysis in music therapy. Methods, techniques and applications for clinicians, researchers, educators and students. (pp. 198-210). London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers.

Trondalen, G. (2016). Relational music therapy. Dallas, TX: Barcelona Publisheres.

Trondalen, G. (2022). Ethical musicality. London: Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003218524

UN. (1948). United Nations, Universal Declaration of Human Rights (UDHR): United Nations. Retieved from https://www.un.org/en/about-us/universal-declaration-of-human-rights

UN. (2015). United Nations, Sustainable Development Goals, Agenda 2030: United Nations. Retrieved from https://www.undp.org/sustainable-development-goals

Vancouver Recommendations (1979). Retrieved from http://www.icmje.org/icmje-recommendations.pdf

Vetlesen, A. J. (2007). Hva er etikk? Oslo: Universitetsforlaget.

Vinter, T., Enebakk, V., & Hølen, C. J. (Eds.). (2016). Vitenskapelig (u)redelighet. Oslo: Cappelen Damm AS.

Vist, T. (2015). Arts-based research in music education–general concepts and potential cases. Nordic Research in Music Education, 16, 259-293.

Voices (2022, Nov 1st). Special issue on language and power in music. Voices. A World Forum for Music Therapy, 22(3). https://www.voices.no/

Wheeler, B. L., & Murphy, K. (Eds.). (2016). Music therapy research (3rd ed.). Dallas, TX: Barcelona Publishers.

WMA. (1964/2018). World Medical Organisation Declaration of Helsinki. Retrieved from https://www.wma.net/policies-post/wma-declaration-of-helsinki-ethical-principles-for-medical-research-involving-human-subjects/

Ålvik, J. M. B. B. (2019). Touching from a distance: Imagining Marit Larsen in queer spaces. Radical Musicology, 7(Special Edition «Queer Sounds and Spaces»).

Gro Trondalen