FACT ved St. Olavs — nå med musikkterapi
NYTT I TRONDHEIM: Wormdahl er trolig den første musikkterapeuten som ansettes innen psykisk helsevern her på sykehuset, sa seksjonsleder Kristoffer Lein Staveli ved St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Bildet viser Østmarka, ved Lade. Foto: St.Olavs hospital.
-
“Assertive Community Treatment (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment (FACT) er to behandlingsmodeller som skal gi helhetlige og koordinerte tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser, som ofte har rusproblemer, og med et lavt funksjonsnivå på mange livsområder. ACT- og FACT-team retter seg mot personer som eksisterende tjenester ikke klarer å gi nyttig hjelp til, eller som ikke ser eget behov for hjelp. Ingen ACT- og FACT-team greier selv å gi alle de tiltakene brukerne har behov for. Teamet må derfor aktivt søke samarbeid med personer i brukerens personlige nettverk og blant profesjonelle eksterne aktører.”
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), om FACT (Lenke)
Det var ikke gitt at det skulle bli musikkterapistilling, da St.Olavs hospital skulle ansette en ny behandler til FACT-team. Saken viser vellykket tjenesteutvikling fra bunnen. Den som ønsket å bli ansatt som musikkterapeut, drev frem stillingen. Godt hjulpet av forskning, anbefalinger, etableringsstøtte og gode praksiserfaringer ble lederforankringen sikret, stilling opprettet og musikkterapeut ansatt.
— Det handler om å sørge for at dialogen holdes varm og å finne en mellomting mellom det å være behjelpelig og plagsom, sa Erlend Wormdahl, nyansatt musikkterapeut.
Arbeid gikk over tid. Det startet i 2022, og ble et langt samarbeid mellom ham og seksjonslederne Synnøve Reitan og Kristoffer Lein Staveli. Resultatet kom året etter. St.Olavs hospital har dermed utvidet musikkterapitilbudet til byens befolkning innen psykisk helsevern.
— Wormdahl er trolig den første musikkterapeuten som ansettes innen psykisk helsevern her på sykehuset, sa Kristoffer Lein Staveli.
Det var tirsdag 11.april at Wormdahl hadde sin første dag på jobben og det i en fast 100% musikkterapeutstilling. Han jobber nå ved de to FACT teamene ved Avdeling for Psykose og rehabilitering ved St.Olavs hospital, FACT Øst og FACT Vest. At det skulle bli en fast stilling, var viktig for seksjonslederne. Det trengs stabilitet for å få til et arbeid som strekker seg over lang tid. Det har hittil blitt godt mottatt og det i to FACT team med 30 års erfaring mellom dem.
LANG ERFARING MED FACT – NYTT MED MUSIKKTERAPI
Trøndelag har lang erfaring med drift av FACT. Synnøve Reitans team startet i 2006, og Kristoffer Lein Stavelis team startet i 2009-2010. Deres to team ble til henholdsvis FACT Øst og FACT Vest etter en omorganisering, et team på hver side av Nidelven i Trondheim. Teamene består i dag av over 30 ansatte og dekker til sammen mer enn 250 pasienter. Teamene holder til på Østmarka, et psykiatrisk sykehus i Trondheim. På Østmarka har også den nyansatte musikkterapeuten har sitt kontor og et opprustet musikkrom tar form.
I den opprinnelige stillingsutlysningen ble det søkt etter en høyskoleutdannet behandler. Erlend Wormdahl tok kontakt og forhørte seg om ikke et FACT team som arbeider med psykose burde vurdere en musikkterapeut. Han ble oppfordret til å levere en søknad med argumenter for musikkterapi i FACT.
Muligheten for musikkterapi i FACT var dermed aktualisert. Ved at en musikkterapeut søkte på stillingen, spurte om det var gjort en kompetansekartlegging i forkant og bidro med kunnskap og engasjement, ble seksjonslederne satt på tanken om å ansette musikkterapeut.
TIDKREVENDE ETABLERINGSFASE
Sykehuset hadde ikke musikkterapeut som stillingstittel i sine systemer. Da seksjonslederne tok fatt på arbeidet, var det et stykke å gå for å få alt på plass. Stillinger måtte konverteres og midler måtte finnes. Noen ting var klart fra start: Da de tok til orde for å opprette en musikkterapeut-stilling og vektla de Helsedirektoratets anbefalinger. For forskningen og anbefalingen om musikkterapi gav gode argumenter til å fortsette arbeidet. Å omsette anbefalinger og god forskning til god praksis krevde et implementeringsarbeid.
Underveis sørget Wormdahl for å orientere seksjonslederne om Etableringshåndboka for musikkterapi i rus og psykisk helsetjeneste. Etableringshåndboka ble et viktig verktøy i prosessen, særlig når det kom til å søke økonomiske midler. Den ble også betegnet som en anvendelig kilde til kortfattet informasjon om hva musikkterapi i FACT kan være. Seksjonslederne søkte også erfaringer fra andre FACT team med musikkterapeut. De vendte seg mot Kronstad Distrikt psykiatrisk senter i Bergen, hvor det var et samarbeid fra før.
KRONSTAD DPS I BERGEN STILTE MED KOMPETANSE
Avdelingsleder Alf Georg Sørensen på Kronstad DPS i Bergen bistod seksjonslederne i prosessen. Han satte dem i kontakt med et FACT-team som hadde musikkterapeut på dette tidspunktet. Da seksjonslederne ankom musikkrommet på Kronstad DPS, møtte de musikkterapeut Rene Misje som delte sine erfaringer.
Misje fortalte om pasientgruppen han arbeidet med, og hvordan han arbeidet med dem. I tillegg kom grunnleggende spørsmål om musikkterapi kom opp i samtalen. Rene Misje fortalte Tidsskriftet Musikkterapi om samtalen på musikkrommet sommeren 2022:
— Jeg la det frem som et lavterskeltilbud som ikke bare er for pasienter som er musikkinteressert eller har tidligere musikalsk erfaring. Det holder at de liker å høre på musikk. Det viktigste er å ha en arena der de føler de mestrer noe, hvor det kan være lov å ha det gøy i behandling, sa han.
Om bergensbesøket var avgjørende eller ikke for stillingsopprettelsen i Trondheim, vites ikke. Men Misjes orientering bidro til å sannsynliggjøre hvordan et musikkterapitilbud kunne arte seg.
— Det var viktig for oss at han fikk vist frem hvordan han jobber, sa Synnøve Reitan.
RETNINGSLINJENE OVERBEVISER
Det tyngste argumentet for stillingsopprettelsen var retningslinjene for psykosebehandling, fortalte Synnøve Reitan. Med det viste hun til Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser fra 2013 (lenke), som gir musikkterapi høyest mulig rangering — A1. Retningslinjene bygger på effektforskning og store metastudier som særlig fremhever at musikkterapi demper negative symptomer på psykose.
— A-rankingen av musikkterapi ved psykosebehandling sier noe om at musikkterapi bør være på plass, sa Reitan.
For et FACT-team dreier det seg om å nå inn.
— Mange pasienter er veldig tilbaketrukne og har det som kalles for negative symptomer ved psykose. Vi har en ide om at vi skal prøve å nå inn til noen av dem vi ellers ikke så lett når inn til. Jeg tror de har stor nytte og glede av å kunne bruke musikk for å komme i kontakt med seg selv og å få en slags pause fra plagsomme symptomer også, sa hun.
I tillegg, trakk Staveli fram at musikkterapi, og musikkterapeuten, representerer noe annerledes enn tradisjonelle terapeutiske metoder.
— For mange som sliter med å ha et språk for det som er vanskelig er musikk en annen uttrykksmåte. Det arbeidet vi i FACT driver med, det er relasjonelt. Vi ser relasjonen som veien inn til forståelse, for å få til endring, sa han.
RELASJONENS BETYDNING
Musikkterapeuten kan legge til rette for et relasjonelt arbeid på en særegen måte, gjennom musikk. Det ser ut til å være bred enighet om dette blant musikkterapeuter som arbeider i feltet. musikkterapeuter som arbeider i feltet. En slik musikkterapeut er Ola Mo. Han har erfaring fra FACT Gjøvik siden 2019.
— Vi som musikkterapeuter bruker det ved musikken, den kraften, som kan skape en god relasjon raskt, og som raskt kan gi muligheten til at noen kan oppleve seg sett og bekreftet. Da ser en lettere at en selv har verdi og kan få troen på at man kan få hjelp. Dette er viktige premiss for å få til en endring i livet, sa han.
Musikkterapi kan bidra til å bygge bro mellom to perspektiver, gjennom å ha et blikk for både et behandlingsperspektiv og et livsløpsperspektiv. Det første kan dreie seg om å dempe negative symptomer, fremme følelsesregulering og terapeutisk arbeid med livshistorie. Ola Mo vektla også det andre perspektivet, som innebar livskvalitet, mestring og deltakelse opp mot kommunehelsetjenesten. Relasjonens betydning betones også av forskning på musikkterapi i FACT.
KNAPPHETSGODET MUSIKKTERAPI
Musikkterapi har blitt en ettertraktet del av behandlingshverdagen på Østmarka:
— De pasienter som Wormdahl har vært ute og møtt har vært veldig positive. Det lover godt, sa Synnøve Reitan.
Tre måneder etter musikkterapeuten begynte i sitt arbeid, reflekterte den andre seksjonsledern rundt ressursen musikkterapi.
— Musikkterapi er et knapphetsgode, sa Staveli.
Dette var også Wormdahl selv opptatt av:
— Vi arbeider med å få brukt ressursen musikkterapeut på best mulig vis. Å nå akkurat dem vi ønsker å nå ut til, handler om å være tydelig på hvem vi skal prioritere. Det er ikke lett, sa han.
Spørsmål om hvem musikkterapi i FACT skal være til for, viser hvordan musikkterapeuter tenker annerledes om sitt fag enn hva andre yrkesgrupper gjør.
MUSIKKTERAPI FOR HVEM, OG NÅR
I FACT-team er det behandlingsmøter som er arenaen for inntak av nye pasienter. Det vil si at behandlere vurderer om det vil være hensiktsmessig å tilby oppfølging i FACT på bakgrunn av henvisninger de mottar. Vurderingene skjer etter en felles drøfting og det tas utgangspunkt i prioriteringsliste for å undersøke hvem som skal få tilbud.
Hvem skal musikkterapeuten i FACT jobbe med, og hvordan avgjøres det?
— Vi i FACT har lett for å tenke at de som spiller gitar må få musikkterapi, mens vår musikkterapeut Erlend er mer opptatt av de som ingen har fått kontakt med, det er dem vi skal satse på. Vi må tenke gjennom hvem som har størst nytte, ikke bare glede, men nytte, sa Synnøve Reitan.
Erlend Wormdahl sa at de blant annet støtter seg på psykoseretningslinjene.
— Vi har tenkt til å prioritere folk som har prøvd ulike ting, uten at det har vært til nytte. Og det handler også om å nå ut til dem som ikke er musikkinteressert eller ikke har prøvd musikk fra før av, sa han.
Seksjonslederne fortalte at det er planer for å utvide og utbrede tilbudet ytterligere. Det tar tid å finne ut hva som er etterspurt og hva som fungerer best. De kan ikke vise til noe håndfaste planer enda, men presiserer at faget og musikkterapeuten er blitt tatt godt imot.
FACT-OPPFØLGING ALLEREDE PÅ SENGEPOST?
En endring som Synnøve Reitan sier de ønsker å få til etter hvert, er at musikkterapi-ressursen i FACT også kan bringes inn når pasienten er innlagt på sengepostene, før utskrivelse til FACT-team. Sengepostene beskriver hun som en «hovedleverandør av nye pasienter». En del blir innlagt til tvungen behandling. Etter en tvangsinnleggelse er det mange som slett ikke vil ha noe med behandling å gjøre. Når en blir henvist til FACT-team og å bli oppsøkt med det utgangspunktet, starter arbeid i oppoverbakke. Dermed er det en mye omtalt og sårbar overgang mellom innleggelse på sengepost, utskrivelse og oppfølging av FACT-team.
— Vi ønsker å kunne starte opp mens pasienten er innlagt, bidra med noe positivt og vise oss som noen det er fint å samarbeide med videre etterpå. Behandlingseffekten av å bruke musikkterapi kan bli enda bedre om vi med så tidlig så mulig, som retningslinjene anbefaler, sa Synnøve Reitan.
Til informasjon
Erlend Wormdahl er styremedlem i Norsk forening for musikkterapi, utgiver av Tidsskriftet Musikkterapi.
Forfatter av teksten er ansatt som musikkterapeut i psykisk helsevern og redaktør i Tidsskriftet Musikkterapi.