Rockovery Oslo 2023

AKTUELTREPORTASJE

29. okt.

FULL SCENE Åpningsdagen av Rockovery Festival 2023 kulminerte i allsang. Foto: Thomasz Droz. Samtykke til bildepublisering er innhentet av arrangøren. *(Leser du på mobil? Flere bilder i bunnen av saken)*

Et unikt og ivaretagende publikum. Sterke opplevelser av mestring for dem på scenen. Enkelte av dem som deltok på onsdagskvelden i oktober fortalte personlige historier på scenen, og i intervju. Alle med et engasjement for psykisk helse.

Som en av to konferansierer på åpningsdagen av Rockovery Oslo Festival, stod Silje Rasmussen Sandnes støtt på scenen den 18.oktober 2023.. Hun delte den med Stig Børre Holvik Høydal, årets arrangementsansvarlig. Silje har flere års erfaring med å delta på Rockovery: på scenen med gitar og sang i 2020, i planleggingsgruppen i 2021 og med plakatdesign i 2022. Hun var med i planleggingskomiteen da hun fikk spørsmål fra Stig Børre om hun ikke ville være konferansier og ta steget opp på scenen.

— Det å gå fra å ikke prate, til å synge, og det å stå på scenen nå og lede dette, det er store steg for meg. Jeg spurte meg selv, skal jeg faktisk bare være modig, og si ja? Jeg tenkte dette var en trygg setting å øve på noe slikt, som ville gi meg sjansen til å hjelpe andre til å skinne, sa hun.

Hun fortalte om manusforberedelsene hun og Stig Børre hadde i forkant av kvelden og om nervene hun kjente på. Det var tydelig at hun gledet seg da jeg intervjuet henne nede i Forandringshusets Grønlands studio. Det var mange nye deltakere som hun så fram til å høre.

— Du ser samholdet og hvordan folk heier på hverandre. Det er så fint å se hvordan musikk bidrar til felleskap. Vi trenger å høre til, og det syns jeg Rockovery bidrar til, sa hun.

Nå er Rockovery Oslo blitt en to dagers festival, hva tenker du om det?

— Det er veldig fint å få utvidet til to dager, da får vi to kvelder fylt med musikk. Det blir dobbelt så mye å gjøre, men det er verdt det, sa hun.

Hun skulle egentlig vært på Erfaringsskolen denne kvelden, et kommunalt tilbud dem som har brukererfaring og ønsker å bruke dette til å gi «gi verdifull kunnskap tilbake til tjenestene i kommunen». Silje kom opp med en kreativ løsning på sitt fraværet denne kvelden.

— I kveld skal jeg ta en Snap fra scenen som bevis for at jeg er her på Rockovery for å få lovlig fravær, avsluttet hun med et lurt smil.

Øyeblikket da Silje tok sin snapp fra scenen ble behørig spøkt med, og det skapte latter og engasjement da det skjedde.

FRIVILLIGE, EN RESSURS

På arrangørsiden var det mange frivillige i aksjon for å skape en vellykket festival. En av de frivillige, Eivind F. Rimestad kom fra Norges musikkhøgskole. Han har kommet til siste året med studier før han blir musikkterapeut. I fjor stod han på scenen med Venjas Harem og ble inspirert til å ville bidra til arrangementet i år. Han fortalte at det i år var matservering på backstage området, ris og gryterett. Det var etterspurt fra i fjor og grytene ble sannelig tømt i år.

Du er trivselsansvarlig i kveld, hvorfor er det viktig?

— Det er jeg som står ved dørene og tar imot. Det er viktig å ha noen som kan vise folk litt hvor de skal. Det er jo viktig at alle trives her da. Ellers er jeg litt ressurs for Stig Børre også. Jeg får følelsen av at det kanskje er han som styrer showet her i kveld, sa han spøkefullt.

Hva forventer du deg?

—En kul konsert, med mye fin musikk og et entusiastisk og støttende publikum, sa Eivind F. Rimestad.

Som en av de frivillige fra musikkterapistudiet ved Norges Musikkhøgskole, deltok Sigve Grønbeck Kristoffersen med sin elbass i flere sammenhenger denne kvelden. Midtveis i konserten fortalte han om stemningen.

— Alle vil de som står på scenen vel. Det merkes, sa han med et stort smil.

Han kunne også fortelle at det var første gang en gruppe fra Solli Aktivitetshus deltok, et sted han arbeider. Der er det nylig ansatt musikkterapeut, Tobias Darwin E. Klaussen, som også deltok på scenen på tangenter.

Der lystekniker David Chico Damslora arbeidet på Forandringshuset, var lydteknikeren, Ken Theodorsen frivillig. Å styre lyd på en slik kveld med mange forskjelligartede musikkinnslag er ingen smal oppgave, men han hadde lang fartstid. Han gjorde dette arbeidet fordi han selv også har hatt dette som en del av et arbeidsrettet tiltak i sin tid på AAP, og setter pris på hva det betyr for andre. Han ville fortsatte som frivillig. Han anslo at arbeidet de to gjorde ville kommet på 11 000 om det skulle betales for. I tillegg nevnte Stig Børre Holvik at fotografen Thomasz Droz arbeidet frivillig i kveld.

— ØVINGER VAR KNAGGEN MIN

Blant artistene jeg fikk snakket med var Rita Rolandsen i Venjas Harem, som en del av prosjektet Musikk i Fengsel og Frihet (startet av musikkterapeut Venja Ruud Nilsen for over 30 år siden). Rita er en erfaren deltaker på Rockovery-scenen og tok plass bak trommesettet denne kvelden, ikledd nye t-skjorter for anledningen. Hun var med for første gang da hun var 25, og nå er hun blitt 53.

—Jeg har vært litt til og fra i løpet av årene, av ulike grunner, sa Rita Rolandsen.

På programmet stod blant annet en rundt tjue år gammel blues som kom til gjennom en økt med kollektiv sangsskriving, og virket å glede seg spesielt til blueslåten. Og det ble energisk bluesrock fra scenen, drevet frem av stødig tromming, forrykende gitarsoloer og en kraftig vokaltrio i front. Bandet spilte på Notodden Blues tidligere samme år, og det var musikk som må ha gjort inntrykk også for et større konsertpublikum i Telemark.

Hva betyr det å stå på en sånn scene som dette, på Rockovery?

— Hadde jeg ikke begynt med musikkprosjektet som en ettervernsaktivitet… du trenger noen knagger i hverdagen som du ser frem mot. Øvinger var knaggen min. Det er dessuten supert når folk på scenen er alle slags folk, så mangfoldig, det bobler liksom.

Hun trakk videre fram at det er en viktig jobb som musikkterapeuter gjør i dette feltet. Musikken har hjulpet henne dit der hun er i dag. Hun har ikke bestandig følt seg sikker på at det skulle gå bra med henne til slutt.

Hva betyr musikkterapeutenes arbeid, tenker du?

— Nå arbeider jo folk forskjellig, men hun som jobbet med meg fotfulgte meg da jeg nettopp var løslatt. Det var mye opp og ned med tanke på rus. Hun var tett med i ansvarsgruppemøter, blant annet. En gang kom jeg ut av et vanskelig møte og hadde jeg bare én plan i hodet. Musikkterapeuten så på meg at jeg var veldig nære på å sprekke, hun fulgte meg helt hjem til der jeg bodde, på tross av at jeg byttet trikker gjentatte ganger. Da jeg endelig fikk kommet frem, da gikk det greit likevel, fortalte hun.

To praksisstudenter fra musikk og helse-studiet på Norges Musikkhøgskole deltok i bandet.

—De syns det er veldig gøy, og alt de deltar på kan de bruke i sin utvikling. Vi får gleden av å ha med mange forskjellige å gjøre. I kveld har vi med noen som spiller cello, for eksempel. Det har vi aldri hatt før, sa hun.

Dette er en scene hvor det ikke er alkoholservering og er rusfritt, hva tenker du om det?

— Jeg bryr meg ikke noe om det lengre. Jeg har tidligere brukt mye rus, men har fått et ryddig forhold til det nå. Jeg vet hvor jeg selv står. Vi spilte på Notodden blues og der er det jo som vanlig. Men jeg syns det er veldig viktig at det fins scener som denne her på Rockovery. Forandringshuset er jo et hus i seg selv hvor det er krav om rusfrihet, sånn er det bare, det er ryddig og lett å forholde seg til, sa hun.

Hun var opptatt av at det finnes arrangement som ivaretar alle.

—Folk som deltar er på så forskjellige steder. Om noen er ruset eller fulle kan det sette i gang ting. Er noen ute på permisjon og kommer hit, så drar de kanskje ikke tilbake igjen til fengselet for eksempel, avsluttet Rita Rolandsen.

«NÅ HJELPER HUN ANDRE»

Thale Valla Tverå deltok som vokalist i bandet Flying Carpets denne kvelden. Hun jobber på skole og i rusomsorgen og fortalte at hun var stolt over å skulle hit og spille. Tidligere har hun spilt på konferanser og sunget mye i yngre dager og har nå tatt det opp igjen sangen. Hun fortalte at alle var imøtekommende og vennlige i kveld, det ble en «god vibe» fra dem som la til rette her, helt fra da hun ble møtt i døren. Hun kjenner andre som spiller samme kveld og det gav henne en trygghet. Det hjelper på nervøsiteten.

Hun formidlet at det skummelt å opptre og kjenner på prestasjonsangst da hun ble intervjuet i forkant. Hun sa selv at det å opptre er en form for eksponeringsterapi.

— Jo mer du gjør det jo tryggere blir du på deg selv. Da jeg var 16 år, var Sandy i Grease så skalv jeg i knærne og måtte lure av meg skoen og så rett i spotlighten. Det er forskjell på å være 16 og 51, så noe har jeg også lært med årene, uttalte hun med et smil.

— Dette er et arrangement for oss som har litt bagasje, sa hun.

Det å snakke med Tidsskriftet Musikkterapi brakte opp minner av en dårlig erfaring med media. Hun ble omtalt som rusmisbruker etter å ha vært nykter i et halvt år på en måte hun opplevde som svært stigmatiserende. Nå har hun imidlertid fått et avklart forhold til egen rusbakgrunn og samtykket til at det kan omtales og at bilder kan tas. Hennes datter vet at hun har hatt et rusproblem, og Thale Valla Tverå fortalte at hennes datter nå kan si at «mamma var rusmisbruker en gang, men nå hjelper hun andre».

— GØY Å VÆRE MED SOM PUBLIKUMMER

Utenfor konsertlokalet i etterkant av konserten fikk jeg noen ord med Christine Wilhelmsen, styreleder i Norsk forening for Musikkterapi. Hun satt ord på at hun ble rørt denne kvelden og kjente musikken satt i gang lysten om å danse. Hun beskrev en svært god stemning rundt henne der hun satt midt i salen.

Nå har du gitt konferansierrollen ved Rockovery-arrangementene videre, hva tenker du om det?

— Det var veldig gøy å være bare med som publikummer, men jeg savnet å være med å drive det. Rockovery er en ordentlig happening dette. Det gleder meg at det er blitt så stort. En fin og viktig markering av Verdensdagen for psykisk helse, for åttende året, sa hun.

Her i kveld har det vært et rusfritt og alkoholfritt arrangement. Noen tanker om det, opp mot diskusjonen rundt arrangementet i Bergen?

— Jeg syns det er en veldig viktig diskusjon. Vi trenger begge deler, tenker jeg. Vi trenger arrangementer som er rusfrie som kan åpne døren for noen som syns det er utrygt å delta der hvor det er alkohol. Så kan vi også ha arrangement med alkoholservering, ordinær konsert på ordinær scene. Vi må hele tiden forberede dem som skal være med på hva de er med på. Så lenge alle er forberedt så kan man gjøre det på begge måter, sa hun.

— STORT FOR MEG NÅR DET KLAFFER

En av artistene denne kvelden var «Maren». Noen artister deltar under pseudonym eller anonymt. Hun og musikkterapeuten Erlend Solem Barrat-Due, musikkterapeut ved Stedet Sagene, gav et sjeldent innblikk i det som kan foregå på bakgrunn av en duo og et godt samarbeid. Jeg lykkes ikke å intervjue Maren denne kvelden, men fikk snakket med Erlend. Jeg spurte ham hva hun fortalte om fra scenen i forkant av musikken.

— Hun fortalte om en feilbehandling som hun hadde opplevd og om sin sammensatte situasjon og helsetilstand. Hun forklarte om sine skader og om sin form, sa han.

Han var usikker på om hvordan konserten kom til å bli. Maren hadde ikke følt seg i form til lydsjekk og de hadde valgt å spille en låt som de ikke hadde øvd på.

Hvordan ble det?

— Hun stod på beina under hele låten. Det har jeg ikke opplevd før, faktisk, på Stedet. Jeg ble veldig overrasket over det. Jeg syns hun strålte og var så glad etterpå og så fornøyd. Jeg var usikker på om hun kom i det hele tatt og da kan det gå begge veier, det kan gå eller det kan ikke gå.

På et punkt løftet Maren armene over hodet da hun sang, da våknet publikum virkelig?

— Det var stort for meg når det klaffer sånn. Alle som er her skjønner at det betyr mye, og at det å stå på scenen er stort for alle. Når man vet litt hva det betyr for den enkelte, så er det ekstra stort. Responsen og kjærligheten i rommet er helt unik her på Rockovery, sa en preget Erlend Solem Barrat Due.

ETTER EN LANG KVELD

Stig Børre Holvik Høydal, du er jo arrangøren med stor A i år, hvordan har det gått denne gang?

— Vi har funnet en måte å gjøre Rockovery på som har fungert veldig bra. Vi har knyttet til oss frivillige som har et engasjement for musikk, som kanskje også begynner å forstå hva musikkterapi er. En del frivillige fra min arbeidsplass Forandringshuset, og også studenter fra NMH. Fler og fler ser betydning av det som skjer her, som samfunnsmusikkterapi. Kanskje kan slike arrangement fungere veldig godt med bruk av frivillige, sa han.

Nytt av i år var at Silje Rasmussen var konferansier også, jeg forstod det som at dere hadde oppfordret henne ekstra?

— Jeg takket ja til å være konferansier mot at jeg også fikk med meg Silje opp på scenen. Hun hadde alltid muligheten til å si nei. Men det er noe med hvordan man bygger frivillig engasjement over tid, kall det «deltagerbane». Jeg la dessuten til rette for at også påmeldte band skriver om seg selv, så vi trengte å sette det sammen til et manus. Silje og jeg var begge opptatt av at vi skulle ikke skulle ta så mye plass. Dette er et arrangement for brukere av musikkterapi. Vi skulle bare dra dette i gang fra scenen. Hun syns det var svært gøy å få muligheten, sa han.

— TRENGER PENGENE TIL NESTE ÅR

Hvis man skal profesjonalisere, så mister man kanskje noe på veien?

— Ja, jeg tror det. Samtidig, ingen av oss kunne betale for t-skjorter. Vi fikk 5700 kroner fra Polyfon, øremerket sceneteppe, og disponerte de slik at vi fikk råd til t-skjorter også. Vi vil rette en stor takk til Polyfon for støtten. Det er med å bygge merkevaren Rockovery. At det er noe folk vil ha. Vi trenger pengene til neste år, det handler om å skape en merkevare som gjør at det skapes vilje og interesse for å bidra som frivillig. Så kan vi se etter hvilke løsninger finnes i lokalsamfunnet når det kommer til å finne egnet lokale for eksempel.

Hva med kommune og bydel, har de vært involvert?

— Jeg har sendt invitasjon til Oslo byråd, inviterte dem, men fikk ikke svar. Rockovery er på mange måte en showcase av musikkterapi, men først og fremst er det å gi gode opplevelser for dem som deltar fremfor et publikum. Det hadde vært fint å vise fram for kommunen også.

Rockovery ble i sin tid startet av Norsk forening for musikkterapi. Fikk dere økonomisk støtte fra dem i år?

— Nei. De hadde ikke økonomi til dette i år. Vi tok kontakt, og de ville gjerne hjelpe, men jeg har inntrykk av at den økonomiske situasjonen ikke er så god. Støtte fra dem har vi fått tidligere.

—DET ER KANSKJE PATERNALISTISK Å TENKE SLIK

Har spørsmålet om alkoholservering kommet opp i år eller foregående år?

— Vi har hele tiden i Oslo hatt en rusfri policy. Vi vet at vi har deltakere som har et forhold til rus, som ruser seg, eller som på andre måter kan fram stå som ruset. I starten var Rockovery på Subscene, en rusfri scene, uten alkoholservering. Det var aldri tema da. Som arrangør syns jeg at det har en kvalitet at det er et arrangement som handler om musikken aleine. Det er på en måte en sjefsavgjørelse som vi tar. Det er ikke for å ta fra folk muligheten til å kose seg. Jeg tror vi trenger flere arenaer som ikke dreier seg om alkohol. Det blir mer høylytt og slipper seg løs på en litt mer kunstig måte, enn når det kun dreier seg om musikk.

Tidsskriftet tok kontakt med Marcus De Bruyn Trzebinski for å høre om en samtale om nettopp alkoholservering som han og arrangør Stig Børre hadde hatt i forkant av arrangementet. Marcus arbeider i Aktivitetsbasert Helsehjelp i Bærum kommune. Han sa han hadde villet diskutere med arrangøren hvordan en skulle håndtere om det skulle oppstå en «kinkig situasjon», om noen kom i alkoholpåvirket tilstand til Rockovery, et rusfritt og alkoholfrittarrangement.

Han la til at det har skjedd at hans deltakere ved Rap Clinic har spurt om det er lov å ta seg en øl i forkant. Mange forbinder rockekonsert også med det å ta en øl, og mange blir nervøse i forkant av fremføring og kan kanskje ønske å roe nervene, sa han.

— Stig Børre og jeg landet på at det uansett blir en diskusjon man må ta der og da, om noe slikt skjer. Så jeg har sagt til dem som har spurt meg om det var lov å ta en øl i forkant, at det ikke er tillatt å drikke før eller under. Men etter arrangementet så er det opp hver enkelt deltakeren, naturlig nok. Man kan jo heller aldri vite vite om noen har tatt et glass, sa han.

Stig Børre fremhevet at Forandringshuset er en rusfri arena for barn og unge.

— Vi tillater ikke alkohol her. Det er ikke det vi skal bli forbundet med. Dette lokalet blir lånt ut til Rockovery denne kvelden. Vi skal være trofast mot det vi står for. Alkohol kan det være selvmedisinering med noe du ikke får på resept. Kanskje er det litt paternalistisk å tenke slik, men jeg står fast ved at samfunnet trenger flere arenaer der kultur ikke også skal handle om alkohol. Det mener jeg for å gjøre det mer åpent for alle, og Rockovery Oslo er åpent for alle, sa Stig Børre Holvik Høydal.

Til informasjon:

Christine Wilhelmsen er styreleder i utgiver av Tidsskriftet Musikkterapi. Erlend Solem Barrat-Due var tekstforfatterens praksisveileder på musikkterapistudiet.