Musikalsk improvisasjon som kreativ metafor for samarbeid rundt bærekraft
Improvisasjon brukes i og på tvers av disipliner, ikke bare i musikk. Flere på konferansen SDG tok til orde for at vi må i bruk improvisasjon som tilnærming for å skape fellesskap. Det trengs for å møte store samfunnsutfordringer - som å nå FNs bærekraftsmål.
Av: Julie A. Simon
Publisert 05.08.2025 - først trykket i Tidsskriftet Musikkterapi 47(1)2024 s20-22.
Foto av Parradee.
I 2018, ble første SDG konferanse i Bergen organisert (https:// www.uib.no/en/sdgconference). Konferansen har som mål å formidle, støtte under, utfordre ulike tematikker rundt FN sine 17 bærekraftsmål. Årets konferanse hadde som tema «universitetets rolle i en transformativ endring» der tverrfaglige perspektiver utfordrer universitetet og høyere utdanningsstrukturer i å tenke mer «bærekraftig» i en akademisk ramme.
Første konferansedag (Day Zero) har mål om å åpne opp for diskusjon på tvers av disipliner rundt tema og mål knyttet til bærekraft. Denne type utveksling gir også muligheten til å lære av hverandres kritiske blikk, hverandres mål og indikatorer. Hele konferansen er tilgjengelig for alle på digitale plattformer.
Som masterstudent på integrert master i musikkterapi på Griegakademiet i Bergen har jeg valgt å skrive om bærekraftens rolle i musikkterapifeltet i Norge. I løpet av studiet har jeg undret på hvor lite fokus vi har rundt bærekraft knyttet opp mot musikkterapi. Med denne bakgrunnen, ønsker jeg å formidle og synliggjøre bærekraftige tilnærminger innenfor musikkterapifeltet gjennom en kort rapport fra foredraget «improvisasjon rundt bærekraftsmålene» på årets SDG konferanse i Bergen.
Under årets SDG konferanse, på Day Zero, var det spesielt et foredrag som vekket min interesse. Dette foredraget hadde som tittel «improvisasjon rundt bærekraftsmålene». Det ble presentert som en poetisk, musikalsk og kunstnerisk tilnærming til bærekraft. Her var både musikkterapeuter, forskere, akademikere og ungdommer samlet for å snakke om og utforske hvilken rolle improvisasjon kan ha for å nå bærekraftsmålene. Improvisasjon i musikken ble brukt som en inviterende metafor for å tenke nytt og utenfor en normativ ramme/boks. Det viser oss at improvisasjon ikke er noe som er bundet til musikk, men kan brukes som en ressurs i og på tvers av alle disipliner.
Som ansatt i FN, region Sør-Vest åpner Kai Grieg opp og minner oss på at det finnes 17 bærekraftsmål og 169 delmål. Disse er ment å skulle dekke et bredt spekter av både menneskers og naturens behov over tid. Denne bredden i bærekraftsmålene impliserer en kompleksitet, som gir rom for tolkningen av disse. Kai legger til at vi er nødt, i denne kompleksiteten, til å tenke nytt, kreativt og utenfor tankemønstrene vi har vært vant til å bruke.
I dag er det en konsensus rundt bærekraftsmålenes funksjon som felles normativ og teoretisk ramme. Under foredraget, ble det understreket flere ganger at formidling og kommunikasjon av kunnskap (for eksempel rundt bærekraftsmålene) på tvers av disipliner er fundamentalt i hvordan vi på en konkret måte forstår hva og ikke minst hvordan vi kan nå målene.
Viggo Krüger (musikkterapeut, forsker, gründer for Kom nærmere), Johannes Medlien (Musikkterapeut i Kom nærmere) og Alice Morken (tidligere deltager og assistent i Kom nærmere) presenterte deres arbeid i «Kom nærmere». Det er et tilbud og et rom der ungdommer kan utforske og bli bedre kjent både med seg selv og andre gjennom blant annet musikk. Med fokus på det sosiale aspektet i bærekraft, ble arbeidet rundt Kom nærmere presentert som et konkret tilbud for å nå bærekraftsmålene.
Det er flere paralleller som kan trekkes mellom et tilbud som Kom nærmere og en bærekraftig tilnærming. Medlien understreker at fellesskapet er et viktig element. Følelsen av å høre til i et fellesskap er et essensielt grunnlag for sunn utvikling og varighet over tid. Et eksempel på dette er når Morken forteller om prosessen fra å ha vært tidligere deltager til å jobbe som erfaringsassistent i Kom nærmere. Både som deltager og ansatt, vil og har fellesskapsfølelsen dyrket ressurser og ferdigheter som kan brukes og videreformidles gjennom hele livet.
Vi går mot en økonomisk vanskeligere tid, som tvinger oss å tenke på nye måter. Vi har ikke økonomiske ressurser nok til å sikre økonomisk trygghet for alle mennesker og samfunn. Fellesskapet som Morken har vært en del av, både som deltaker og assistent, har både gitt Morken og de andre i fellesskapet ressurser som videreformidles gjennom livet. Krüger påpeker at fellesskapet støtter under det å bruke hverandre og å møtes på et menneskelig plan. Enten det er ungdommer seg imellom eller ungdommer og voksne, bidrar det til utviklingen fra individ til samfunnsnivå. Disse bærekraftige verdiene ligger til grunn for alle fellesskap og kan brukes som en inspirerende tankegang.
Jeg mener at verdien i fellesskapet også kommer frem dersom vi definerer bærekraft fra et fellesskaps-, samfunns og globalt perspektiv. Dette impliserer at hele fellesskapet, hele verden deltar og bidrar på sin måte ved at alle gjør det beste en kan.
Medlien mener at et annet viktig aspekt er improvisasjon og tilpasningsdyktighet fordi «det som regel aldri går etter planen». Derfor er improvisasjon både en nødvendig kunst som musikkterapeut, men også en god ressurs å ha generelt i livet. Improvisasjon blir mye brukt som livsstil og verktøy i Kom nærmere.
Irmelin Gram-Hanssen er forsker ved Vestlandsforsking (Western Norway Research Institute) i Sogndal innenfor miljørettferdighet, bærekraftig utvikling og tilpasning knyttet opp mot global oppvarming. Hun mener at improvisasjon knyttet opp mot bærekraftsmålene er nyttig. Verden, mennesker og systemene våre beveger seg hele tiden og vi er nødt til å kunne improvisere og tilpasse oss utviklingen. For å kunne improvisere må vi ha et godt grunnlag. Et solid grunnlag og en god ramme skaper rom. I dette rommet kan alt utforskes, utfordres og lekes med på en trygg måte. Knyttet opp mot bærekraftsmålene (BKM) innebærer dette å bli kjent med BKM for å skape et grunnlag. Når det er gjort kan man leke, sammen og alene for komme i kontakt med bærekraftsmålene på en teoretisk og praktisk måte. For å best mulig nå BKM er vi avhengig av å skape rom, som gir oss mulighet til å handle uten å vite nøyaktig hvor vi er på vei, hvor lang tid det vil ta, hva resultatet blir osv. Gram-Hanssen bruker også Kom nærmere som et konkret eksempel på et trygt rom, der improvisasjon er blitt en del av hverdagen.
Siri Veland, forsker hos NORCE innenfor miljøforvaltning og tverrfaglighet, legger frem kreativitet som et viktig aspekt i måten vi oppfatter bærekraftsmålene og vår fremtid på. Kreativitet er tilgjengelig, uten grenser og kan brukes over alt uavhengig av disiplin. Veland bruker ulike musikalske metaforer der musikk blir sett på som et verktøy for å dyrke kreativitet som ressurs og kan hjelpe oss med å tenke på en kreativ måte. Improvisasjon og kreativitet er komplementære konsepter som i praksis kan fungere på en bærekraftig måte, da de vil bygge på hverandres handlinger for å utvikle seg.
Dorothy Jane Dankel er forsker ved SINTEF innenfor klima og miljø. Hun trekker en parallell mellom oppbyggingsprosessen på det nye bærekraft-studie og KMD. Hun mener, både KMD (Kunst, Musikk og Design) og Sustainability – Masteren er relativt nye studier som har inspirert og inspirerer hverandre i måten de bygges opp på og utvikles. Gjennom utforskning, testing, utvikling og evaluering har både studenter, lærere og administrasjon improvisert seg frem til måter å fungere på. Dankel mener vi kan støtte oss på samme metode for å nå bærekraftsmålene på.
Veland legger til at enhver prosess trenger tid og at det vil bidra i forståelsen av produktet. Det å ta seg god tid, gi seg selv mulighet til å utfolde kreativitet og improvisere, er en utfordring. Spesielt innenfor disipliner som ikke har gitt seg selv rom til kreativitet. Takket være global oppvarming er dette noe vi kan lære av og vokse på, både fra et lokalt og globalt perspektiv.
Et avsluttende interessant begrep som ble nevnt flere ganger er tverrfaglighet, transdisiplinaritet og multidisiplinaritet. Samarbeid på tvers av disipliner har vist seg å være en stor ressurs når det kommer til den holistiske forståelsen av menneske. Krüger nevner forskjell mellom tverrfaglig praksis som baseres på samarbeid mellom disipliner innenfor en felles ramme (analyse, syntese, harmonisere) for å skape en helhet og transdisiplinær praksis, som tar et steg lenger og gå utenfor den satte fellesrammen. Veland påpeker at dette mellomrommet som skapes i en tverrfaglig kontekst, blir til gjennom improvisasjon, der alle har sitt felt, sin kunnskap, men skaper dette tredje rommet som kombinerer flere disipliner.
Foredraget «improvisasjon, musikk og bærekraftsmål» som tok plass 7. februar 2024, tok opp interessante perspektiver rundt improvisasjonens rolle innenfor bærekraft. Med musikk som metafor og inspirasjon, er både akademikere, forskere, studenter, ungdommer enige om at vi må være kreative og tenke utenfor boksen. På lik linje som under Covid pandemien, står vi foran en global krise, som vi må konfrontere sammen, i fellesskap.
Våren, 2024
Julie A. Simon
Til informasjon:
Viggo Krüger har vært underviser for forfatteren.