Hjerterom på Bergen Kjøtt
Av Live Rasch, liverasch@gmail.com.
Publisert: 27.01.2026
Teksten ble skrevet i etterkant av Polyfon-konserten på Bergen Kjøtt, 14.11.2025, arrangert i forbindelse med Polyfon-konferansen. Foto er tatt av Michael Clade Vincent Bacolor og gjenbrukt med tillatelse (rettelse: 27.01).
«Hvorhen jeg snur meg er det smil og nikk å hente, selv om jeg ikke egentlig kjenner mer enn et par stykker i de rekordmange 120 oppmøtte denne kvelden.»
Demenskor Vest
Det milde været som har hersket i Bergen for tiden har akkurat gitt seg, klokken er stilt og mørket kommer raskere enn før. Vinteren er et faktum. Jeg er i kjent stil for seint ute, og går med raske steg mot Bergen Kjøtt og håper jeg ikke har gått glipp av for mye. Der blir jeg møtt av to hyggelige fjes som spør om jeg vil ha ørepropper, og viser meg veien opp trappen til hovedrommet hvor Demenskor Vest allerede er i gang med å spre glede og varme fra scenen. Hvorhen jeg snur meg er det smil og nikk å hente, selv om jeg ikke egentlig kjenner mer enn et par stykker i de rekordmange 120 oppmøtte denne kvelden. Redaktør Gaute står standhaftig ved inngangen og promoterer for Tidsskriftet, om enn en smule søvning etter en lang reise fra hovedstaden med påfølgende seminar samme dag.
«De har en herlig smittende utstråling både til publikum og hverandre på scenen, som setter standarden for konsertens stemning.»
Joyful
Bandet Joyful gir oss originale singer-songwriter låter med et snev av soul. De har en herlig smittende utstråling både til publikum og hverandre på scenen, som setter standarden for konsertens stemning. Det blir etter hvert mer glissent i setene foran scenen når folk får smaken på flytende hygge. Det klirres og prates nærmere baren, som fører til kveldens første hysjing når Sunniva Mei Holm stiller opp med gitarist og prøver så godt hun kan å overdøve det snakkesalige publikumet. Det er jo forståelig at en ønsker å slappe av med noe godt i glasset etter seminarer og lange reiser, og kanskje lett å glemme at de som står på scenen ikke alltid har pondus nok til å si ifra selv. Da er det godt at stemmer med bærekraft som Øystein Lydvo tar ansvar og får roen til å senke seg (Lydvo er styreleder i Gjenklang, red.anm). Et forsåvidt takknemlig publikum å hysje på, det hadde nok ikke gått like bra på en hvilken som helst annen konsert. Sunniva synger med en nydelig, varlig stemme og treffer oss rett i hjerterota, akkurat som det skal gjøre på en Polyfonkonsert.
Lydvo til venstre. Styreleder i Gjenklang og frontfigur i Lydven
Kapellmester Lydvo skal selvsagt også på scenen med bandet Lydven, og forteller åpent om sin egen erfaring med psykisk helsevern og hans mangeårige kamp for å få et mer utstrakt tilbud. Det virker å være enighet om at uansett hvor hardt og lenge en jobber politisk, er det alltid med motgang fra systemet. Da er det godt å kjenne på samholdet i kveld, hvor låta “Spiders in my Brain” får oss med på catchy allsang i bluesens ånd.
«Det virker å være enighet om at uansett hvor hardt og lenge en jobber politisk, er det alltid med motgang fra systemet.»
Dina Buer
Årets artistrepresentant fra Gjenklang er Dina Buer, som også stikker seg ut for meg som en fantastisk låtskriver. Musikken hennes er poppete og lett å like, men har også noen finurlige detaljer som gjør det virkelig interessant å være lytter, som en finurlig blanding av No.4 og deLillos. Per nå har hun ute tre låter, og jeg gleder meg til å følge med på hva som kommer fremover.
Friday I’m in Love
Ok, nok original og sjelegranskende musikk, gi meg noen bangers! Friday I’m in Love setter avgårde med alt fra Steely Dan til Michael Jackson, og øker temperaturen i de gamle industrilokalene med hvert fall to grader. Er det noen som ikke er vanskelige å få til å synge med, så er det denne gjengen av musikkterapeuter, akademikere, folk fra feltet, brukere og andre venner. Det er en helt egen type stemning hvor alle er stille inneforstått med at dette rommet er det tryggeste og varmeste rommet i Bergen i kveld.
Motbakkeorkesteret
Motbakkeorkesteret med Helge Jordal i spissen er nok kveldens såkalte “headliner”, med sin umiddelbare tårevåte effekt når første strofe av “Den fyrste song” når ørene våre. Det er en tilstedeværelse i egen klasse, og en trygg og sjarmerende gjeng som bidrar til det jeg bare kan kalle en slags sonisk glede for alle til stede.
Kvelden summet videre med åpen scene ledet an av gjengen fra Kom Nærmere, hvor alle som ville kunne få sine minutter i rampelyset. Et godt og blanda repertoir strakk seg fra den klassiske verdenen til irske folkesanger, via grunge til pop og singer-songwriter.
Gjenklangkomiteen, 2025
For de som er innlemmet i musikkterapimiljøet virker det kanskje selvsagt, men hvis en zoomer bildet litt ut og ser denne kvelden i et bredere samfunnsperspektiv, er det ikke alle som kan legge til rette for et slikt hjerterom og en slik inkludering av sjangre, kunstneriske uttrykk og musikalske nivåer som en opplever her. Jeg sier hadet til nye og gamle kjente, finner jakken min, og rusler ut i den mørke vinterkvelden med et smil om munnen. Det er jo dette det handler om, eller?
Live Rasch
Rasch har skrevet kulturanmeldelser for blant annet Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Eviglyttar.no. Hun arbeider for tiden i Kulturhuset i Bergen og i Tekstallmenningen. Hun er musikkterapeut.