Fagartikkel
Av:
Kaja Elise Enge (1) & Merete Hoel Roaldsnes (2)
(1) Musikkterapeut, Barne- og familiehjelpen Bergenhus/Årstad. https://orcid.org/0000-0002-9644-1497
Kontakt:
Publisering:
Trykket i Tidsskriftet Musikkterapi 49(2) s. 71-81.
På nett: 21.10.2026
DOI:
Samandrag
Skulen er ein viktig oppvekstarena som skal bidra til barn og unge sin trivsel, helse og faglege og sosiale utvikling. Artikkelen diskuterer korleis musikkterapi kan vere eit relevant og legitimt bidrag inn mot skulen sitt omsorgs-, dannings- og utdanningsoppdrag. Med utgangspunkt i ein musikkterapipraksis i skulekontekst med barn med fluktbakgrunn, diskuterer artikkelen korleis musikkterapi kan vere ein utviklingsstøttande praksis i skulen. Eit bio-økologisk og utviklingsorientert teoretisk perspektiv, forsking på barn og unge sine erfaringar med musikkterapi, og skulepolitiske styringsdokument vert trekt inn i drøftinga. Vennefellesskap, reguleringsstøtte og opplevingar av glede, meistring og deltaking er framheva som erfaringar som kan støtte utviklinga hos barn som har erfart, eller lev med ulike type belastingar. Musikkterapi er ein lite nytta praksis i skulen. Artikkelen peikar på behovet for å etablere tettare samarbeid mellom praksisfeltet, forsking og fagpolitisk arbeid dersom ein i større grad skal klare å implementere musikkterapi i skulen.
Arakelyan, S. & Ager, A. (2021). Annual Research Review: A multilevel bioecological analysis of factors influencing the mental health and psychosocial well‐being of refugee children. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 62(5), 484-509. https://doi.org/10.1111/jcpp.13355
Bakken, A. (2025). Ungdata 2025. Nasjonale resultater (NOVA Rapport 4/25). NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet. https://hdl.handle.net/11250/3087762
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2025). Statistikk om barn og samlivsbrudd. Bufdir.no. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/statistikk-om-familievernet/barn-og-samlivsbrudd/
Beckmann, H. B. (2014). Den livsviktige musikken. En kvalitativ undersøkelse om musikk, ungdom og helse [Doktorgradsavhandling]. Norges musikkhøgskole.
Borg, E., Wittrock, C., Lyng, S. T., Tøge, A. G. & Restad, F. (2022). Tverrfaglig samarbeid i skolen: En oppfølgingsstudie av Et lag rundt eleven-prosjektet (AFI-rapport 2022:09). Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet – storbyuniversitetet. https://www.researchgate.net/publication/375999868_Tverrfaglig_samarbeid_i_skolen_En_oppfolgingsstudie_av_Et_lag_rundt_eleven-prosjektet
Bronfenbrenner, U., Lerner, R. M., Hamilton, S. F. & Ceci, S. J. (2005). Making human beings human: Bioecological perspectives on human development. Sage Publications.
Christensen, H. & Godø, T. H. (2021). Tverrprofesjonelt samarbeid i skolen: Lærerens forståelse av egen kjernekompetanse. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(1), 17–28. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-01-03
Eide, I. (2020). Institutional logics and the organizational context of music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 29(5), 460–475. https://doi.org/10.1080/08098131.2020.1775686
Eide, I. & Ruud, E. (2023). Milepæler og mulighetsrom: Musikkterapiens utvikling som profesjon i Norge. Tidsskriftet Musikkterapi 46(1), 12-28. https://doi.org/10.69625/318192.RYFI8117
Eide-Midtsand, N. (2011). Bakenfor det svarte blikket: En traumatisert femårings terapiprosess sett i lys av nyere hjerneforskning. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 48(2). https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2011/02/en-traumatisert-femarings-terapiprosess-sett-i-lys-av-nyere-hjerneforskning
Eide-Midtsand, N. (2021). Mot frydefull utfoldelse og trygg avkobling med leken som fartøy. I: L. I. Stänicke, U. T. Johns & A. F. Landmark (Red.), Lek og kreativitet i psykoterapi med barn og ungdom (1. utg., s. 71-88). Gyldendal.
Enge, K. E. A. (2024). Being friends and having fun. Music therapy with refugee children in a Norwegian primary school context [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Bergen.
Enge, K. E. A. & Stige, B. (2021). Musical pathways to the peer community: A collective case study of refugee children’s use of music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 31(1), 7-24. https://doi.org/10.1080/08098131.2021.1891130
Enge, K. E. A., Stige, B. & Nordanger, D. Ø. (2024). Refugee children’s perspectives on participating in music therapy: A qualitative study. Voices, 24(3). https://doi.org/10.15845/voices.v24i3.3998
Faldet, A. C. & Nes, K. (2025). Inkludering i skolen – har vi kommet så langt som vi tror og håper? Spesialpedagogikk 4. https://utdanningsforskning.no/artikler/2026/inkludering-i-skolen--har-vi-kommet-sa-langt-som-vi-tror-og-haper/
Fjetland, K. J., Josefsson, K. A., Vikman, M. D. & Folkman, A. K. (2023). Praksisfellesskap i endring i norsk grunnskole? Læreres erfaringer med tverrfaglig samarbeid om elevers faglige og sosiale mestring. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 9, 215–233. https://doi.org/10.23865/ntpk.v9.4054
Graham, H. R., Minhas, R. S. & Paxton, G. (2016). Learning problems in children of refugee background: A systematic review. Pediatrics, 137(6). https://doi.org/10.1542/peds.2015-3994
Hart, S. (2016). Neuroaffektiv udviklingspsykologi 1: Makro- og mikroregulering. Hans Reitzels Forlag.
Hart, S. (2017). Inclusion, play and empathy. Neuroaffective development in children’s groups. Jessica Kingsley Publishers.
Hart, S. (2017b). Introduktion til neuroaffektive processer i musikterapi. I C. Lindvang & B. D. Beck (Red.), Musik, krop og følelser. Neuroaffektive processer i musikterapi (1.utg., s. 53- 78). Frydenlund.
Hart, S. & Schwartz, R. (2009). Fra interaksjon til relasjon. Tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore & Fonagy. Gyldendal.
Haug, P. (2014). Dette vet vi om inkludering. Gyldendal Akademisk.
Haug, P. (2024). 30 år med inkluderende opplæring i norsk skole. Paideia, 28, 15–24. https://tidsskrift.dk/Paideia/article/view/152157
Helsedirektoratet (2017, 11. juli). Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging, 3.3. Betydningen av psykisk helse i skolen. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/selvskading-og-selvmord-veiledende-materiell-for-kommunene-om-forebygging/forebygging-av-selvmord-og-selvskading-bor-skje-pa-ulike-arenaer-samtidig/betydningen-av-psykisk-helse-i-skolen#betydningen-av-psykisk-helse-i-skolen
Helsedirektoratet (2023, 24. oktober). Psykisk helsearbeid barn og unge. Nasjonal veileder. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge
Honneth, A. (2008). Kamp om anerkjennelse. Pax Forlag.
Jacobsen, K. & Svendsen, B. (2010). Emosjonsregulering og oppmerksomhet – grunnfenomener i terapi med barn og unge. Fagbokforlaget.
Johannesen, K. N. & Bakken, A. (2020). Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring. Gyldendal.
Krüger, V. (2012). Musikk, fortelling, fellesskap. En kvalitativ undersøkelse av ungdommers perspektiver på deltagelse i samfunnsmusikkterapeutisk praksis i barnevernsarbeid [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Bergen.
Krüger, V. (2016). Musikk som ressurs for ungdommers livslange læringsbehov – et tverrfaglig eksempel fra skolen og barnevernets praksis. I K. Stensæth, V. Krüger & S. Fuglestad (Red.), I transitt – mellom til og fra (NMH-publikasjoner 2016:9, s. 63–80). Skriftserie fra Senter for musikk og helse, Norges musikkhøgskole.
Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Klyve, G. P., & Rolvsjord, R. (2022). Moments of fun: Narratives of children’s experiences of music therapy in mental health care. Nordic Journal of Music Therapy, 32(2), 100–120. https://doi.org/10.1080/08098131.2022.2055114
Lunde, C. & Brodal, P. (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst. Universitetsforlaget.
McFerran, K. (2010). Tipping the scales: A substantive theory on the value of group music therapy for supporting grieving teenagers. Qualitative Inquiries in Music Therapy, 5, 1-42. https://barcelonapublishers.com/resources/QIMTV5/McFerran(2010)QIMT5(1)1-42.pdf
McFerran, K. S., Lai, H. I. C., Chang, W.-H., Acquaro, D., Chin, T. C., Stokes, H. & Crooke, A. H. D. (2020). Music, Rhythm and Trauma: A Critical Interpretive Synthesis of Research Literature. Frontiers in Psychology, 11, 324. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.00324
Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/
Meld. St. 34 (2023–2024). En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10.trinn. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898/
Meld. St. 28 (2024–2025). Tro på framtida – uansett bakgrunn. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20242025/id3105151
Mitchell, D. (2015). Inclusive education is a multi-faceted concept. CEPS Journal, 5(1), 9–30. https://doi.org/10.25656/01:10611
Moore, K. S. (2013). A Systematic Review on the neural effects of music on emotion regulation: Implications for music therapy practice. Journal of Music Therapy, 50(3), 198-242. https://doi.org/10.1093/jmt/50.3.198
Nordanger, D. Ø. & Braarud, H. C. (2017). Utviklingstraumer. Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi. Fagbokforlaget.
Nordhagen, I. C., Skutlaberg, L. S., Reinertsen, A. B. & Herrebrøden, M. (2022). Hvordan jobbe mer inkluderende i barnehage, skole og SFO? Sluttrapport – følgeforskning av piloter for inkluderende praksis (Rapport 15/2022). Ideas2evidence. https://ideas2evidence.com/sites/default/files/Rapport_Inkluderende%20praksis_10.1.23.pdf
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa. Lovdata (LOV-2023-06-09-30) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30
Perry, B. D. & Dobson, C. (2010). The role of healthy relational interactions in buffering the impact of childhood trauma. I E. Gil (Red.), Working with children to heal interpersonal trauma: The power of play (s. 26-43). The Guilford Press.
Roaldsnes, M. H. (2017). Musikk i helsefremmande arbeid med einslege mindreårige flyktningar. Ein kvalitativ studie av ei musikkgruppe for ungdom med bakgrunn som einslege flyktningbarn [Doktorgradsavhandling]. Norges musikkhøgskole.
Rolvsjord, R. (2010). Resource-oriented music therapy in mental health care. Barcelona Publishers.
Ruud, E. (2010). Musikk med helsekonsekvenser. Et musikkpedagogisk prosjekt for ungdommer i en palestinsk flyktningleir. Nordisk musikkpedagogisk forskning, 12, 59-80.
Samdal, O. (2017). Trivsels- og helsefremmende arbeid i skolen. I K. I. Klepp & L. E. Aarø (Red.), Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (4. utg., s. 345-369). Gyldendal.
Samuelsen, Ø. A., Bergene, A. C. L., Vonen, M. N., Drange, C. V., Sønstelie, N., de Besche, T. & Pedersen C. (2025). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2025 (NIFU rapport 2025:13). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Schibbye, A.-L. L. (2009). Relasjoner: Et didaktisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Universitetsforlaget.
Schore, J. R. & Schore, A. N. (2008). Modern attachment theory: The central role of affect regulation in development and treatment. Clinical Social Work Journal, 36(1), 9–20. https://doi.org/10.1007/s10615-007-0111-7
Schore, A. (2022). Right brain-to-right brain psychotherapy: Recent scientific and clinical advances. Annals of General Psychiatry, 21, Article 46. https://doi.org/10.1186/s12991-022-00420-3
Siegel, D. J. (2012). The developing mind. How relationships and the brain interact to shape who we are (2. utg.). The Guilford Press.
Skånland, M. (2012). A technology of well- being. A qualitative study on the use of MP3 players as a medium for musical self care [Doktorgradsavhandling]. Norges musikkhøgskole.
Statistisk sentralbyrå (2025, 9. juli). 08376: Personer med flyktningbakgrunn, etter alder, år og landbakgrunn. https://www.ssb.no/statbank/table/08376
Stensæth, K. (2008). Musikkterapi som kjær-leik: Et karnevalsk skråblikk på forholdet mellom fenomen som leik og musikkterapeutisk improvisasjon. I G. Trondalen & E. Ruud (Red.), Perspektiver på musikk og helse: 30 år med norsk musikkterapi (NMH-publikasjoner 2008:3, s. 111–121). Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Unipub.
Stern, D. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Gyldendal akademisk.
Stige, B., & Aarø, L. E. (2011). Invitation to community music therapy. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203803547
Trondalen, G. (2016). Relational Music Therapy: An Intersubjective Perspective. Barcelona Publishers.
Tronick, E. (2007). The Neurobehavioral and Social-Emotional Development of Infants and Children. W. W. Norton & Company.
Utdanningsdirektoratet (2024, 2. juli). Forebygge og fremme barn og unges psykiske helse. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykisk-helse/
Utdanningsdirektoratet (2025, 19. november). Forebygging av selvskading og selvmord. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/sikkerhet-og-beredskap/skolens-selvmordsforebyggende-arbeid/
Wenger, E. (1998). Communities of practice: Learning, meaning and identity. Cambridge University Press.
Wiess, C. & Bensimon, M. (2020). Group music therapy with uprooted teenagers: The importance of structure. Nordic Journal of Music Therapy, 29(2), 174–189. https://doi.org/10.1080/08098131.2019.1695281