Med viten, vilje og en dose villskap. En dialogisk undersøkelse av musikkterapiens kunnskaps- og praksisutvikling i et samfunn i endring

Fagartikkel

Av:

Brynjulf Stige(1), Claire Ghetti (2) & Viggo Krüger (3)

(1) Professor i musikkterapi, Griegakademiet - Institutt for musikk, Universitetet i Bergen. https://orcid.org/0000-0001-5806-4208

(2) Professor i musikkterapi, Griegakademiet - Institutt for musikk, Universitetet i Bergen. https://orcid.org/0000-0002-3892-4706

(3) Professor i musikkterapi, forskningsleder, GAMUT - Griegakademiets senter for musikkterapiforsking. https://orcid.org/0000-0002-9953-6555

Kontakt: Brynjulf.Stige@uib.no

Publisering
Trykket i Tidsskriftet Musikkterapi 49(2) s. 63-70

På nett: 21.10.2026

DOI

https://doi.org/10.69625/318192.DYMG2666

Sammendrag

Denne artikkelen er basert på prinsippet om at kunnskap skapes gjennom samtale og samarbeid. Inspirert av Mikhail Bakhtins dialogisme, legger tilnærmingen vekt på relasjonelle og interaktive prosesser som gir opphav til ny forståelse. Kunnskap forstås ikke som noe statisk eller individuelt, men som et dynamisk resultat av utvekslinger, hvor deltakerne kontinuerlig responderer på og bygger videre på hverandres ideer. Tilnærmingen understreker betydningen av polyfoni, hvor ulike perspektiver og stemmer bidrar til en mangfoldig, men ikke nødvendigvis enhetlig forståelse. Artikkelen er forankret i spørsmålet: Hvordan kan en dialogisk tilnærming bidra til å utforske og forstå musikkterapiens kunnskaps- og praksisutvikling i Norge i dag, et samfunn som ganske tydelig er et samfunn i endring? Forfatterne av artikkelen benytter skriftlig dialog som en metode for å skape og utvikle kunnskap gjennom dialogiske prosesser. Vi skriver i respons til hverandres refleksjoner, analyser og perspektiver, og lar teksten utvikle seg gjennom gjensidig påvirkning. Vi bruker frasen «med viten, vilje og en dose villskap» for å illustrere hvordan uforutsigbare, komplekse og til tider motstridende prosesser kan føre til meningsfull kunnskaps- og praksisutvikling. Akkurat som en kakofoni i musikk kan oppleves som både støy og struktur, viser frasen hvordan faglig utvikling kan skje i spennet mellom kaos og orden. Vi kan omfavne det uforutsigbare og ukontrollerbare, samtidig som vi anerkjenner målrettetheten og intensjonaliteten som også ligger i dialogiske prosesser

Nøkkelord: dialogisme; samarbeid; fag-, praksis- og profesjonsutvikling; samfunnskontekst; oversettelseskompetanse; utviklingsstøtte


Bakhtin, M. M. (1984). Problems of Dostoevsky’s Poetics (C. I. Emerson, Overs.). University of Minnesota Press. (Opprinnelig utgitt 1929) https://doi.org/10.5749/j.ctt22727z1

Behrens, G. A. & Krüger, V. (2025). Dialogue between friends – Exploring how neuroscience supports themes defining community music therapy. Music Therapy Perspectives, 43(1). https://doi.org/10.1093/mtp/miaf007

Binder, P.E., Moltu, C. & Råbu, M. (2024). Teambasert eksplorerende refleksiv analyse – den dialogbasert metodetilnærming. I: L. Lorås & O. Ness (Red.), Håndbok i kvalitativ forskning for psykologi, helsefag og sosialfag. Fagbokforlaget.

Bronfenbrenner, U. (1977). Toward an experimental ecology of human development. American Psychologist, 32(7), 513–531. https://doi.org/10.1037/0003-066X.32.7.513

Frank, J. (2009). Dostoevsky: A Writer in His Time. Princeton University Press. https://doi.org/10.1515/9781400833412

Frank, G. & Gilboa, A. (2022). Three aspects of dialogue in music therapy: A theoretical treatise. Nordic Journal of Music Therapy, 31(2), 176–193. https://doi.org/10.1080/08098131.2021.1928272

Granovetter, M. S. (1973). The strength of weak ties. American Journal of Sociology, 78(6), 1360–1380. http://www.jstor.org/stable/2776392

NOU 2025:7 (2025). Musikklandet. Flerstemt musikkpolitikk for framtiden. Kultur- og likestillingsdepartementet.

Polyfon (2024). Årsmelding. Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi. Griegakademiet, UiB.

Slagstad, R. (1998). De nasjonale strateger. Oslo: Pax.

Slagstad, R. & Messel, J. (Red.). (2014). Profesjonshistorier. Oslo: Pax Forlag.

Stensæth, K. (2017). Responsiveness in Music Therapy Improvisation. A Perspective Inspired by Mikhail Bakhtin. Barcelona Publishers.

Stige, B. (1998). Aesthetic practices in music therapy. Nordic Journal of Music Therapy, 7(2), 121-134. https://doi.org/10.1080/08098130609478159

Stige, B. (2002). Culture-Centered Music Therapy. Barcelona Publishers.

Stige, B., Schmid, W., Solli, H. P. P. & Trondalen, G. (2020). Utredning av muligheter for spesialistutdanning i musikkterapi. Universitetet i Bergen & Norges musikkhøgskole.

Tönnies, F. (2001). Community and Civil Society (H. Margaret, Overs.). Cambridge University Press. (Opprinnelig utgitt 1887). https://doi.org/10.1017/CBO9780511816260

Forrige
Forrige

Musikkterapi som utviklingsstøttande praksis i skulen

Neste
Neste

Audionautene møter Technotrollet