Fagfellevurdert artikkel
Av
Kristi Stedje (1) Therese Midtgaard Jensen (2)
(1) Musikkterapeut PhD, forsker, Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH), Norges musikkhøgskole. https://orcid.org/0000-0002-9187-9705
(2) Musikkterapeut MA, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester – Vestfold og Sandefjord kommune.
DOI
https://doi.org/10.69625/318192.YCNE8713
Publisering
Manus innsendt: 14.12.2025
Publiseringsklar: 21.08.2026
Trykket i Tidsskriftet Musikkterapi 49(2) s. 49-61
Publiseres på nett okt./nov. 2026
Fagfellevurdert artikkel
Sammendrag
Denne artikkelen beskriver Musikkollektivet, et lavterskel-fritidstilbud til seniorer med interesse for musikk, utviklet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold (USHT-V) i samarbeid med Sandefjord kommune og fulgt av Senter for forskning i musikk og helse (CREMAH) ved Norges musikkhøgskole. Prosjektet, som er finansiert av Helsedirektoratet, har som mål å motvirke ensomhet og passivitet gjennom musikkaktiviteter og sosialt fellesskap. Tilbudet er åpent, ukentlig og deltakerstyrt, med aktiviteter som allsang, flerstemt sang, musikkdeling, læringskvarter og quiz. To musikkterapeuter har ledet prosjektet sammen med frivillige, og strukturen bygger på samfunnsmusikkterapeutiske prinsipper og hverdagsmusikk som helsefremmende ressurs.
Følgeforskningen er inspirert av aksjonsforskning, og baserer seg på spørreskjema, fokusgruppeintervjuer og observasjon. Resultatene viser høy tilfredshet med aktivitetene og tiltaket, som synes å styrke fellesskap og å gi glede. Musikkollektivet oppleves som et trygt rom for både glede og alvor, og som et sosialt pusterom. Deltakerne verdsetter medbestemmelse, mulighet til å bidra og kombinasjonen av musikk og sosialt samvær. Resultatene synliggjør også muligheter og utfordringer knyttet til ulike behov hos deltakerne og betydningen av lederrollen.
Musikkollektivet viser potensial som ensomhetsforebyggende tiltak og modell for andre kommuner. Det er behov for videre kvantitativ og kvalitativ forskning for å kunne evaluere eventuelle effekter og utforske verdien av tilbudet samt hvilke mekanismer som muliggjør og hindrer god implementering og forebygging av ensomhet.
Aalandslid, V. (2024). Økende antall eldre, men fortsatt blant de yngste i Europa. Statistisk sentralbyrå. Hentet 21. juni 2024 fra https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/okende-antall-eldre-men-fortsatt-blant-de-yngste-i-europa
Arnold C. A., Bagg M. K. & Harvey A. R. (2024). The psychophysiology of music-based interventions and the experience of pain. Fronters in Psychology, 15. https://doi:10.3389/fpsyg.2024.1361857
Aunsmo, R. H. Langballe, E. M., Hansen, T., Selbæk, G. & Strand, B. H. (2023). Time trends in loneliness from 1984 to 2019 among 27,032 older adults in Norway: A HUNT study. Preventive Medicine, 175. https://doi.org/10.1016/j.ypmed.2023.107659
Bergen, N. & Labonté, R. (2020). «Everything is perfect, and we have no problems»: detecting and limiting social desirability bias in qualitative research. Qualitative Health Research, 30(5), 783–792. https://doi.org/10.1177/1049732319889354
Braun, V. & Clarke, V. (2022). Thematic analysis. A practical guide. Sage.
Bullack A., Gass C., Nater U. M. & Kreutz, G. (2018). Psychobiological Effects of Choral Singing on Affective State, Social Connectedness, and Stress: Influences of Singing Activity and Time Course. Frontiers in Behavioral Neuroscience, 12. https://doi.org.10.3389/fnbeh.2018.00223
DeNora, T. (2000). Music in everyday life. Cambridge University Press.
DeNora, T. (2013). Music asylums. Wellbeing through music in everyday life. Routledge.
English, H., Lewis, S., Davidson, J. & Goodwin, N. (2024). Transformative engagement with community music-making for older adults: A scoping review. Musicae Scientiae, 29(2), 217-239. https://doi.org/10.1177/10298649241291796
Howard, N. C., Gerasimov, E. S., Wingo, T. S. & Wingo, A. P. (2025). Life Purpose Lowers Risk for Cognitive Impairment in a United States Population-Based Cohort. The American Journal of Geriatric Psychiatry, 33(10), 1021-1031. https://doi.org/10.1016/j.jagp.2025.05.009
Jessen, M. A. B., Pallesen, A. V. J., Kriegbaum, M. & Kristiansen, M. (2017). The association between loneliness and health – a survey-based study among middle-aged and older adults in Denmark. Aging & Mental Health, 22(10), 1338–1343. https://doi.org/10.1080/13607863.2017.1348480
Kyrdalen, I. L., Strand, B. H., Selbæk, G., Thoingstad, P., Ormstad, H., Hoogendijk, E. O., Skjellegrind, H. K. & Tangen, G. G. (2024) Prevalence and future estimates of frailty and pre-frailty in a population-based sample of people 70 years and older in Norway: the HUNT study. Aging Clinical and Experimental Research, 36. https://doi.org/10.1007/s40520-024-02839-y
Leigh-Hunt, N. Bagguley, D. Bash, K. Turner, V. Turnbull, S. Valtorta, N. & Caan, W. (2017). An overview of systematic reviews on the public health consequences of social isolation and loneliness. Public Health, 152. https://doi.org/10.1016/j.puhe.2017.07.035.
Livingston, G., Huntley, J., Liu, K.Y., Costafreda, S.G., Selbæk, G., Alladi, S. Arnes,
D.; Banarjee, S., Burns, A., Brayne, C., Fox, N.C., Ferri, C.P., Gitlin, L.N., Howard, R., Kales, H.C., Kivimäki, M., Larson, E.B., Nakasuiha, N., Rockwood, K., Samus, Q., Shirai, K., Archana, S-M., Schneider, L.S., Walsh, S., Yao, Y., Sommerlad, A. & Mukadam, N. (2024). Dementia prevention, intervention, and care: 2024 report of the Lancet standing Commission. The Lancet, 404(10452), 572–628. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(24)01296-0
Ness, O. & Heimburg, D. V. (2021). Aksjonsforskning: Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn. I Heimburg, D. V. & Ness, O. (Red.), Aksjonsforskning. Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn. Fagbokforlaget.
Pearce E., Launay J. & Dunbar R. I. (2015). The ice-breaker effect: singing mediates fast social bonding. Royal Society Open Science, 2(10). https://doi.org/10.1098/rsos.150221
Pearce E., Launay J., Machin A. & Dunbar R. I. (2016). Is group singing special? Health, well-being and social bonds in community-based adult education classes. Journal of Community and Applied Social Psychology, 26(6), 518-533. https://doi.org/10.1002/casp.2278
Pentikäinen E., Kimppa L., Pitkäniemi A., Lahti O. & Särkämö T. (2023). Longitudinal effects of choir singing on aging cognition and wellbeing: a two-year follow-up study. Frontiers in Human Neuroscience, 17. https://doi.org/10.3389/fnhum.2023.1174574.
Rickson, D. (2009). Researching Ones Own Clinical Practice: Managing Multiple Roles in an Action Research Project. Voices: A World Forum for Music Therapy, 9(1). https://doi.org/10.15845/voices.v9i1.364
Rolvsjord, R. (2010). Resource-oriented music therapy in mental health care. Barcelona Publishers.
Stige, B. (2010). Introduction: music and health in community. I Stige, M., Ansdell, G., Elefant, C. & Pavlicevic, M. (Red.), Where Music Helps: Community Music Therapy in Action and Reflection. Routledge.
Trondsen, M. V. & Eriksen, S. H. (2019). Mellom deltakelse og beskyttelse: Aksjonsforskningens mulighetsrom for barn og unge. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(1), 49–65. https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2019-01-04
Weinstein D., Launay J., Pearce E., Dunbar R.I. & Stewart L. (2016). Group music performance causes elevated pain thresholds and social bonding in small and large groups of singers. Evolution and Human Behaviour. 37(2), 152-158. https://doi.org/10.1016/j.evolhumbehav.2015.10.002