Fagfellevurdert artikkel
Professor, Norges musikkhøgskole. https://orcid.org/0000-0002-3758-683X
DOI
https://doi.org/10.69625/318192.PHLP2563
Publisering
Manus innsendt: 10.12.2025 Publiseringsklar: 14.09.2026
Trykket i Tidsskriftet Musikkterapi 49(2) s.9-22.
På nett:
21.10.2026
Fagfellevurdert artikkel
Sammendrag
Denne studien utforsker hvordan fremføringsbasert musikkterapi kan fremme helhetlig utvikling hos elever med funksjonsvariasjoner i en spesialpedagogisk kontekst. Gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom fagene forming og musikk, fra idéfase til fremføring av eventyret Pif-Paf-Poltrie, ble kreative og estetiske læringsprosesser integrert for å styrke elevenes deltakelse, trygghet, mestring og kreative utfoldelse. Studien er praksisnær og bygger på et kvalitativt, hermeneutisk-fenomenologisk design med en instrumentell casestudie, der både prosessen og fremføringen inkluderes i analysen. Datainnsamlingen inkluderte videoopptak, loggbøker og refleksive notater. Prosessen og fremføringen ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultatene viser at Pif-Paf-Poltrie skaper trygge rammer, gir en tydelig struktur og tilbyr estetiske opplevelser som fremmer fellesskap, kreativt selvuttrykk og anerkjennelse. Studien konkluderer med at fremføringsbasert musikkterapi støtter helhetlig utvikling og medborgerskap. Dette oppnås ved å skape inkluderende læringsmiljøer der estetiske prosesser og kreativt selvuttrykk gir elever med funksjonsvariasjoner mulighet til deltakelse, anerkjennelse og aktiv medskaping i et sosialt fellesskap.
Nøkkelord: fremføring, musikkterapi, Pif-Paf-Poltrie, musikkspill, elever med funksjonsvariasjoner, spesialskole, medborgerskap, casestudie
Ansdell, G. (2010). Where performing helps: Processes and affordances of performance in music therapy. In B. Stige, G. Ansdell, C. Elefant & M. Pavlicevic (Red.), Where music helps: Community music therapy in action and reflection. Ashgate.
Askheim, O. P. & Starrin, B. (Red.). (2007). Empowerment i teori og praksis. Gyldendal Akademisk.
Binder, P. E., Råbu, M. & Moltu, C. (2024). Hermeneutisk fenomenologi - en refleksiv forskertilnærming. I L. Lorås & O. Ness (Red.), Håndbok i kvalitativ forskning: For psykologi, helsefag og sosialfag. Fagbokforlaget.
Brudal, P. J. (u.å.). Bruk av eventyr i milljøbehandlingen ved et behandlingshjem for barn i aldren 6 til 11 år. Tidsskrift ikke kjent, 4-35.
Braun, V. & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitiatve research in Psychology, 3(2), 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Bruscia, K. E. (1995). Differences beetween quantitative and qualitative research paradigms, Implicication for music therapy. In B. L. Wheeler (Red.), Music therapy research. Quantitative and qualitative perspectives, 65-76. Barcelona Publishers.
dos Santos, A. (2025). Reflexive research in music therapy: Six approaches in practice. Palgrave Macmillan.
Eide, I. B. (2008). Fys-mus-tradisjonen i norsk musikkterapi. I G. Trondalen & E. Ruud (Red.), Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi (Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Norges musikkhøgskole. NMH-publikasjoner 2008:3, 253-262).
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (UDHR) (1948). Hentet 7.des.2025 fra https://fn.no/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
Grimm, J. & Grimm, W. (1948/2015). Pretty Katrinelya and Pif-Paf-Poltree. J. Zipes, Ed. & Trans.I J. Grimm & W. Grimm, The original folk and fairy tales of the brothers Grimm: The complete first edition (Vol. II). Priceton University Press / eBook Academic Collection (EBSCOhost).
Honneth, A. (2008). Kamp om anerkjennelse. Om de sosiale konfliktenes moralske grammatikk (L. Holm-Hansen, Overs.). Pax. (Opprinnelig utgitt 1992)
Jampel, P. F. (2011). Performance in music therapy: Experiences in five dimension. Voices, 11(1). https://voices.no/index.php/voices/article/view/1944/1684
Johns, U. T. (2025). Personlig kommunikasjon. E-post 10.12.2025
Johns, U. T. & Trondalen, G. (2025). Musikk gjør levende. Om musikk som kommunikasjonsform i psykoterapi med voksne. I U. T. Johns, L. A. Flækøy & L. I. Stänicke (Red.), Kreativitet i terapirommet. Gyldendal Akademisk.
Kalleberg, M. & Nettum, L. B. (2024). Musikkterapi i spesialpedagogikk? Musikkterapi, 47(2), 42-43.
Kim, Y. (2004). The early beginnings of Nordoff-Robbins music therapy, Journal of Music Therapy, XLI(4), 321-339. https://doi.org/10.1093/jmt/41.4.321
Kleive, M. & Stige, B. (1988). Med lengting liv og song. Prøveordning med musikktilbod for funksjonshemma i Sogn og Fjordane. Samlaget.
Krüger, V. & Strandbu, A. (2015). Musikk, ungdom, deltakelse - musikk i forebyggende arbeid. Universitetsforlaget.
Larsen, E. (1997). Tverrfaglig samarbeid - En nødvendig belastning eller en positiv utfordring. I B. C. Rappana Olsen & V. Bunkholt (Red.), Barnevernet - mangfold og mening, 244-254. TANO Aschehoug.
Murphy, K. (2016). Interpretivist case study research. I B. L. Wheeler & K. M. Murphy (Red.), Music therapy research (Third Edition, 570-577). Barcelona Publishers.
Kirke- og undervisningsdepartementet (1987). Mønsterplan for grunnskolen (M87). Hentet https://www.nb.no/items/2aef891325a059851965d5b8ac193de5
Nielsen, V. R. (1996). Musikk i fengsel og frihet. Nordisk Tidsskrift for Musikkterapi, 5(2), 111-116.
Nordoff, P. & Robbins, C. (1969). Pif-Paf-Poltrie. A musical working game for children. Theodore Presser Company, Bryn Mawr.
Nordoff, P. & Robbins, C. (1972). «Et eller annet skal skje nå». I Sangleker for barn. Fremat Musikforlag. Oversatt og bearbeidet av Claus Bang i samarbeid med Tone Nilsen Kroghshus, Ellen Boysen, Dagny Neshiem Jacobsen og Unni Johns., Fermat Musikforlag
Nordoff, P. & Robbins, C. (2006). Music Therapy in Special Education (Second Edition, revised by Clive Robbins ed.). Barcelona Publishers.
Næss, T. (1981). Den mystiske boks. Norsk Musikkforlag A/S Oslo.
Næss, T. (1998). FYSMUS 1. Musikkpedagogisk Forlag AS
Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2023-06-09-30
Opstad, L. (2016). Rockovery 1.0. Musikkterapi, 39(2), 30-33.
Rolvsjord, R. (2010). Resource oriented music therapy in mental health care. Barcelona publishers.
Ruud, E. (2004). Systemisk og framføringsbasert musikkterapi. Musikkterapi(4), 28-34. https://www.nb.no/items/0f1395e6aaab4f0d51e4eedf44844946?page=1
Ruud, E. (2020a). Towards a sociology of music therapy: Musicking as a cultural immunogen. Barcelona Publishers.
Ruud, E. & Trondalen, G. (2023). En utdanning i musikkterapi – en sentral del av Norges musikkhøgskoles samfunnsansvar. I Ø. Varkøi, E. M. Stabell & B. Utne-Reitan (Red.), Høyere musikkutdanning. Historiske perspektiver, 173-200. Cappelen Akademisk. https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/199
Stake, R. E. (1995). The art of case study research. SAGE Publications.
Stensæth, K. (2018a). The aesthetics of music - a moral law? I T. Haugen & K. I. Skjerdingstad (Red.), Children and young peolple. aesthetics and special needs. An interdisiplinary Approach, 121-138. Vidarforlaget.
Stensæth, K. (2018b). Music as participation! Music as a novel means for health promoting participation with potentials to avoid isolation. I L. O. Bonde & T. Theorell (Red.), Music and public health: A Nordic perspective, 129-146. Springer Publishing Company.
Stensæth, K. & Næss, T. (2013). “Together!” RagnaRock, the band and their musical life story. In Musical Life Stories. Narratives on Health Musicking. (CREMAH Series, Vol, 6, NMH-publikasjoner 2013:5, 263-288. Norwegian Academy of Music.
Stige, B. (2002). Culture-centered music herapy. Barcelona Publishers.
Stige, B. (2015). Community music therapy. I B. Wheeler (Red.), Music therapy handbook , 233-245. The Guildford Press.
Stige, B. & Rolvsjord, R. (2009). Pionerer i mer enn femti år – om brudd og kontinuitet i musikkterapiens historie i Bergen. Musikkterapi, 32(2), 6-24. https://doi.org/10.69625/318192.ZHEX3370
Stige, B. & Aarø, L. E. (2012). Invitation to community music therapy. Routledge.
Stänicke, L. I., Johns, U. T. & Landmark, A. F. (Red.). (2021). Lek og kreativitet. Gyldendal.
Trolldalen, G. (1989). Forming+Musikk=ForMus. Rapport. Upublisert.
Trolldalen, G. (1990). Musikkterapi=Samspill+Utvikling. Prismet, 3, 112-117.
Trolldalen, G. (2000). Doing research: A professional and personal journey. Music therapy and interplay: A music therapy project with mothers and children elucidated through the concept of "Appreciative recognition". I J. Z. Robarts (Red.), Music Therapy Research: Growing Perspectives in Theory and Practice (Vol. 1, 72-86). British Society for Music Therapy. BSMT Publications.
Trondalen, G. (2016). Relational music therapy. An intersubjective perspective. Barcelona Publishers.
Trondalen, G. (2022). Etikk er ferskvare. Om etisk «gjøren og laden» i musikkforskning Musikkterapi(2), 24-42. https://www.tidsskriftetmusikkterapi.no/etikk-og-refleksjon/2022/etikk-er-ferskvare
Trondalen, G. (2023). Ethical musicality. Routledge.
Trondalen, G (2026) Musikk som etikk. Tidsskriftet Musikkterapi. 2.
Tumyr, B. G. (2013). Viktige stemmer: en intervjuundersøkelse om hvordan noen ungdommer ved en spesialskole opplever å delta i en skoleforestilling [Masteroppgave]. Norges musikkhøgskole.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Hentet fra https://www.udir.no.
Valberg, T. (2017). Being-with: Access to relation, participation, and togetherness in contemporary art. Nordic Journal of Art and Research, 6(1). https://doi.org/10.7577/information.v6i1.2133
Vernye, R. (2010). Sitat. I Conversations on Nordoff-Robbins Music Therapy (E-book ed., Vol. 5), Verney, R. & Ansdell, G , Barcelona Publishers.
Westerlund, H., Karlsen, S. & Partti, H. (Red.) (2019). Visions for intercultural music teacher education. Springer Nature.
Winnicott, D. W. (1971). Playing and reality. Tavistock/Routledge publication.
Wolf, A.-D. (2017). «Å få være helten i eget liv. Om folkeeventyrets bidrag til barns indre utvikling». [Bacheloroppgave]. Steinerskolen.
Øksnes, M. (2010). Lekens flertydighet. Om barns lek i en insitusjonalisert barndom. Cappelen Akademisk Forlag.
Aars, B. & Aftret, K. (2012). Tverrfaglig samabeid - utfordringer og muligheter. Musikkterapi, 35(1), 6-15.