Skranglefest - nybrottsarbeid for medborgerskap

• Om forfatterne

  Daniel Garcés,
  musikkterapeut på MO-senteret Eidsvåg (Mottak- og oppfølgingssenter), Bergen Kommune

  Tora Söderström Gaden,
  PhD, musikkterapeut MO-senteret Eidsvåg, Bergen Kommune

  Sindre Skår,
  musikkterapeut MO-senteret Wergeland, Bergen Kommune

  Tarjei Reksten-Låstad,
  musikkterapeut i rusfaglig team, Kirkens Bymisjon Bergen

Tirsdag 29. august i år ble minifestivalen "Skranglefest" arrangert for første gang på kulturhuset Bergen Kjøtt. Med rundt 160 besøkende og elleve ulike artister, band og DJs på scenen samlet Skranglefest brukere, pårørende og fagpersoner tilknyttet lavterskel rustjenestene i Bergen. Til tross for umiddelbare positive tilbakemeldinger fra deltakere og publikum, ble arrangementet noen uker senere gjenstand for sterk kritikk og negativ omtale i media. Utfordringene rundt et arrangement der det var alkoholservering for rusavhengige, og som del av kommunale arrangementer ble blant annet problematisert. I debattinnlegget til Krüger, Solli og Tuastad utforskes prinsipielle aspekter ved å arrangere konserter og festivaler relatert til musikkterapi, og forfatterne problematiserer alkoholservering i denne konteksten. Senere kom Lydvo, Johansen, Sommerbakk og Lindseth med et innlegg som løfter brukerperspektivet. I vårt innlegg vil vi dele noen av ideene bak Skranglefest og utdype rundt konteksten og verdiene som arrangementet sprang ut ifra. Blant annet vårt ønske om å fremme medborgerskap gjennom likeverdig deltakelse i kulturlivet. En slik kontekstualisering mangler i medieomtaler, debattinnlegg og mer uformelle settinger der Skranglefest har blitt diskutert. I tillegg vil vi argumentere for at fagfeltet ikke er tjent med å prinsipielt avvise muligheten for alkoholservering i arrangementer i regi av musikkterapeuter.

Musikkterapi i lavterskel rustjeneste

Vi som sto bak Skranglefest, jobber som musikkterapeuter ved ulike lavterskeltilbud for rusavhengige i Bergen. Mottak og oppfølgings-sentrene (MO) Eidsvåg og Wergeland er sammen med Kirkens Bymisjon lavterskeltjenester for rusavhengige, og regnes utenfor det konvensjonelle behandlingssystemet. MO-sentrene utgjør en integrert del av nasjonal overdosestrategi og har som hovedfunksjon å redusere skade og forbedre livskvaliteten for personer i aktiv rus (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019). Kirkens Bymisjon sitt rusfaglige team jobber gatenært med fokus på helsefremmende og skadereduserende arbeid gjennom ulike aktivitetstilbud og oppsøkende virksomhet i Vågsbunnen.

I vår arbeidshverdag møter vi mange personer i aktiv rus, og som forholder seg til rusmidler som en sentral del av sitt liv og hverdag. Skadereduserende tenkning utfordrer ideen om at rusfrihet er et mål for alle med avhengighet. Hjelp og støtte tilbys uten betingelser om bedring eller mål om rusfrihet, og dette premisset påvirker hvordan vi utformer tilbud til denne målgruppen. Dette inkluderer også musikkterapitilbud og relaterte arrangementer myntet på målgruppen, slik som Skranglefest. Selv om personene vi jobber med har et tydelig definert forhold til egen rusmiddelbruk, betyr det ikke at denne er uten negative konsekvenser. I tillegg til de fysiske og psykiske helseskadene ved langtidsbruk av rusmidler, blir denne gruppen også stigmatisert og opplever mange barrierer til likeverdig sosial deltakelse i samfunnet vårt – inkludert kulturlivet. Medborgerskap er et begrep som handler om nettopp denne likeverdige deltakelsen (Vandekinderen et al., 2012; Rowe & Pelletier, 2012) og er en av verdiene Skranglefest er tuftet på. Visjonen til Skranglefest var, og er, å være en festival som feirer mangfold, reduserer stigma rundt rusavhengighet og bidrar til likeverdig medborgerskap gjennom deltakelse i kulturlivet. Gjennom arbeidet med festivalen ville vi også bidra til å fremme kunnskap om skadereduserende og livreddende tiltak og styrke samarbeidet mellom lavterskeltjenestene i Bergen.

Alkoholservering på Skranglefest

I forberedelsene til Skranglefest involverte vi brukerne og spurte om deres ønsker og ideer til festivalen. Spørsmål rundt alkoholservering ble tatt opp i denne planleggingsfasen. Noen av argumentene dreide seg om hvordan festivalen ville oppfattes uten alkoholservering, at den kunne oppfattes som et «fritidsklubb»-arrangement, mens andre tok hensyn til publikums preferanser. For eksempel uttrykte en deltaker et ønske om at søsteren, som skulle komme for å høre ham spille, skulle kunne ta en øl. Enkelte brukere viste imidlertid liten interesse for spørsmålet om alkoholservering. Overordnet sett ønsket brukerne et så normalt arrangement som mulig, og var opptatt av publikumsopplevelsen av arrangementet. Disse ønskene, kombinert med Skranglefest sin visjon om å bidra til medborgerskap gjennom deltagelse i kulturlivet gjorde at vi valgte å la en bar med alkoholsalg være en av flere tilbud på arrangementet vårt. Vi var imidlertid veldig opptatt av at Skranglefest skulle være en arena der publikum og deltakere skulle føle seg trygge og ivaretatt, og tok i betraktning at alkoholservering også krevde at vi tok forholdsregler.

Før arrangementet hadde vi møter med daglig leder og barsjef på Bergen Kjøtt, og vektertjenester. Vi drøftet potensielle utfordringer og lagde strategier for ulike scenarioer. Vi sendte ut informasjonsskriv til samarbeidspartnere for å forberede brukere på blant annet at det ville være alkohol tilgjengelig. På selve festivaldagen hadde alkoholserveringen ingen fremtredende rolle. Vi tilbød gratis mat og alkoholfri drikke som var tilgjengelig uten at man måtte innom baren i det hele tatt.

Medvirkning og ansvar

Krüger, Solli og Tuastad spør om brukerne alene bør få ansvar for en slik avgjørelse. Dette var ikke tilfellet for Skranglefest. I vårt tilfelle veide brukernes ønske tungt, men ansvaret og avgjørelsen lå hos arrangør og deres ledelse. Vi mener det er svært viktig å lytte til brukernes ønsker og innspill, og å vise tillit – kanskje spesielt fordi vår målgruppe ofte opplever umyndiggjøring, stigmatisering og diskriminering. Hovedandelen av eksisterende tilbud til rusavhengige er rusfrie, og vi ønsket at Skranglefest skulle vært et supplement og alternativ til disse. At alkoholserveringen på et arrangement for rusavhengige ble så kontroversielt i etterkant sier oss noe om hvordan vi forholder oss til rusavhengige og deres autonomi. Etisk refleksjon og kritisk refleksjon rundt egen rolle, makt og ansvar er essensielt når vi skal ta avgjørelser som påvirker andre menneskers liv. Krüger, Solli og Tuastad skriver om musikkterapeuten som en gatenivåbyråkrat med ansvar for å forvalte demokratiet på en ansvarlig måte. Hvis vi tolker Krüger, Solli og Tuastad riktig, spesielt der de refererer til Black hole in society og antyder at alkoholservering på Skranglefest kan ha bidratt til et demokratisk problem, mener vi at dette er å ta ting for langt. Dette begrepet hinter til maktmisbruk, noe vi absolutt ikke kjenner oss igjen i. Vi rådførte oss med brukerne, våre tverrfaglige team og fikk godkjenning på ledelsesnivå. I denne sammenhengen har vi håndtert mange interesser, men vi ser også i etterkant at vi kunne vært enda tydeligere i kommunikasjonen til medvirkende aktører tidligere i prosessen. Avgjørelsen om hvorvidt alkoholservering vil være en del av neste års festival er ennå ikke tatt, men verken brukere eller musikkterapeuter vil stå for denne avgjørelsen alene. 

Medieomtale av musikkterapi

Krüger, Solli og Tuastad stiller spørsmålet om dårlig omtale i media kan ha negativ skadevirkning for musikkterapifagfeltet. Vi mener at vi ikke trenger å være redde for musikkterapiens omdømme etter et par kritiske medieoppslag basert på uttalelser fra personer uten tilknytning til, kontekstuell forståelse eller tilstedeværelse på Skranglefest. Tabloide medieoppslag som dette er heller ikke noe vi kan gjøre noe med. Vi er enige i at det er nyttig å være forberedt i forkant av medieomtaler, avklare retningslinjer for uttalelser og generell mediehåndtering. I vårt tilfelle ble mediehåndteringen gjort på ledelsesnivå fra både Bergen kommune og Kirkens Bymisjon.

Det vi imidlertid synes er synd, er hvordan de negative medieomtalene satte brukernes positive opplevelser i skyggen. Mestring og tilhørighet som flere av deltakerne opplevde, som også ble vist av NRK Vestlands reporter som var til stede hele kvelden, fikk en lei bismak da de spekulative og klikkvennlige overskriftene til TV2 og andre medier dukket opp noen uker senere. Flere deltakere har vært frustrerte over at ingen spurte dem om hva de mente om alkoholserveringen, og at mediene snudde det de hadde opplevd som en fantastisk kveld til noe problematisk.

En av artistene sier det godt: «… så da syns jeg folk kan behandle oss som voksne og ikke ødelegge dette arrangementet som i mine øyne var suksess. (…) Har ikke sett noen av «oss» bli spurt. Det gikk bra, dette var gøy. Jeg skal tvinge meg selv til å sitte igjen med dette inntrykket.» (sitat hentet fra Kirkens Bymisjon Bergen, Instagram, postet 22.11.2023)

Kanskje skal vi heller tenke mer på konsekvensene av medieomtalene for musikkterapibrukere som er involvert i slike arrangementer, og heller tåle at omdømme til musikkterapi får seg en liten ripe i lakken?

En uheldig kobling 

Å ha alkoholservering på et arrangement som hadde tilknytning til markering av verdens overdosedag genererte kritikk og reiste en del bekymringer. Vår tanke var å skape et møtested der det både var rom for å minnes de som er gått bort, å feire livet og legge vekt på betydningen av sosialt fellesskap og deltakelse, som i seg selv kan virke skadereduserende. Vi hadde informasjonsstand om overdoseforebygging og delte ut Nalokson, motgift mot opioidoverdoser. I ettertid erkjenner vi at koblingen mellom alkoholservering og en markering for å forebygge overdoser kan virke paradoksal og uheldig. Overdosedagen er en viktig anledning til å fokusere på alvorlige konsekvenser av rusavhengighet, og tilrettelegge for en trygg og respektfull markering. Vi har tatt lærdom av kritikken og vil ikke gjennomføre Skranglefest i sammenheng med verdens overdosedag igjen. 

Veien videre

Skranglefest er nybrottsarbeid og vi har lært mye i prosessen. I tråd med samfunnsmusikkterapeutisk praksis, arbeider vi ut ifra en holdning der man går bort fra å behandle rusavhengighet som en isolert individuell utfordring, til å betrakte det som et felles ansvar, der samfunnet aktivt inkluderer og støtter dem det gjelder. Vårt ansvar som musikkterapeuter og arrangører av Skranglefest er å fremme et positivt menneskesyn, noe som blant annet innebærer reduksjon av stigma og fokus på normalisering. Dette lykkes vi i utgangspunktet med, men reaksjonene og omtalene i etterkant har fått større plass enn suksesshistoriene fra kvelden. Vi anerkjenner Krüger, Solli og Tuastad sin oppfordring til å stille kritiske spørsmål til egen praksis, og deler synet på at vi må tørre å diskutere temaer uten tydelige svar. Uenighet og faglig diskusjon er et sunnhetstegn for et fagmiljø som opererer i så variert terreng av tjenester, kontekster og målgrupper som musikkterapien gjør. Likevel mener vi at det ikke tjener samfunnsmusikkterapeutisk praksis å prinsipielt avvise muligheten for alkoholservering på arrangementet i regi av musikkterapeuter. Vi ser behovet for rom til å skape ulike konsepter for ulike målgrupper, og stramme retningslinjer vil forhindrer denne nødvendige fleksibiliteten og mangfoldet. En mer hensiktsmessig tilnærming mener vi vil være å utarbeide en slags sjekkliste som kan veilede til musikkterapeuter som ønsker å arrangere konserter eller festivaler. Kanskje det er noe vi som har skapt ulike arrangementer kan komme sammen om? En god start er i så fall å ta turen til Skranglefest 2024. Vi ønsker alle velkommen dit!

• Referanser

  Helse- og omsorgsdepartementet. (2019). Nasjonal overdosestrategi 2019-2022. https://kudos.dfo.no/dokument/5990/nasjonal-overdosestrategi-2019-2022-2023

  Marlatt G. A. (1996). Harm reduction: come as you are. Addictive behaviors, 21(6), 779–788. https://doi.org/10.1016/0306-4603(96)00042-1

  Caroline Vandekinderen, Griet Roets, Rudi Roose, Geert Van Hove, "Rediscovering Recovery: Reconceptualizing Underlying Assumptions of Citizenship and Interrelated Notions of Care and Support", The Scientific World Journal, vol. 2012, Artikkel ID 496579, 7 sider, 2012. https://doi.org/10.1100/2012/496579

  Rowe, M., & Pelletier, J.-F. (2012). Citizenship: A response to the marginalization of people with mental illnesses. Journal of Forensic Psychology Practice, 12(4), 366–381. https://doi.org/10.1080/15228932.2012.697423

Daniel Garces er varastyremedlem i Norsk Forening for Musikkterapi

---